Ny doktorgrad ved BFE - Hallvard Jensen
”Storfisken spiser småfisken” – ny viten om storørreten i nordlige innsjøer.
Studiet dokumenterer at innsjølevende ørret (Salmo trutta L.) fra de er 20-30 cm store kan være betydelige konsumenter av små byttefiskarter i egnede størrelser og at fiskespising gir økte vekstrater hos ørreten, noe som er viktig økologisk kunnskap i forvaltningen av attraktive storørretbestander.
Hallvard Jensen forsvarte 9.10.09 avhandlingen "Ecological factors affecting piscivory of brown trout (Salmo trutta L.) in northern lakes" for graden Philosophiae Doctor (PhD).
Bakgrunn for avhandlingen:
Predasjon er en sentral mekanisme innen studier av fiskeøkologi, og hvilke økologiske faktorer som påvirker dynamikken mellom predator og bytte er viktig for dynamikken i fiskesamfunnet. Hypotetisk sett bør en predator velge et bytte som gir størst energimessig gevinst, og forskjellige strategier kan variere fra tilfeldig til selektivt valg av bytte. I mange nordlige innsjøer er ørret en viktig fiskeart, og den karakteriseres som utpreget opportunistisk i valg av byttedyr samtidig som den kan gjennomgå et ontogenetisk diettskifte fra invertebrater til fisk hvis egnede byttefisk er tilgjengelig. Avhandlingen belyser hvilke faktorer som er viktige ved ørretens valg av byttefisk samt de energetiske konsekvenser av fiskespising, og hvordan bestandsstrukturen i byttefisksamfunnet bidrar til å påvirke denne dynamikken.
Avhandlingen har undersøkt hvilke økologiske faktorer som påvirker fiskespising hos ørret, og er belyst gjennom diett- og vekststudier i fem innsjøer på norsk og finsk side av Pasvikvassdraget samt Fyrevatnet i Telemark i Sør-Norge. I metodikken knyttet til diettstudiene ble analyser av mageinnhold og stabile isotoper av karbon og nitrogen (δ13C og δ 15N) benyttet, og det ble beregnet kvantitative estimat av byttefiskkonsumet samt undersøkt vekstrater ved bruk av ørretens otolitter (øresteiner). De undersøkte innsjøene har en gradient av forskjellige potensielle byttefisk, fra en til flere former av sik (Coregonus lavaretus), tilknyttet både bentisk eller bunn-nære områder og de frie vannmassene i pelagialen - til planktonspesialisten i pelagialen, lagesilda (Coregonus albula). Studiet avdekket ny viten om ørretens diett og var dominert av de to coregonidene i alle de undersøkte innsjøene, men varierte betydelig avhengig av byttefiskens art eller form, -habitat, -størrelse og tetthet. Overgangen til fiskediett skjedde når ørreten var 20-30 cm, og diettskiftet skjedde tidligst i innsjøene med god tilgang av små byttefisk som lagesild i pelagialsonen, og seinest i innsjøer med stor og rasktvoksende sik i strandsonen. Overgangen til fiskediett ga ørreten en betydelig økt veksthastighet, noe som også underbygger de energimessige gevinstene ved fiskespisende adferd.
Doktoranden
Hallvard Jensen er født i Tromsø 14. november 1971 og utdannet Cand. scient. i ferskvannsbiologi fra Universitet i Tromsø i 2002. Fra 2002 har han arbeidet i Bioforsk som utviklingspilot knyttet til innlandsfiske og siden 2005 har han i tillegg jobbet med doktorgraden om fiskespising hos ørret. Hans forskningsinteresser er næringsøkologi hos laksefisk, akvatiske topp-predatorer og bærekraftig høsting av fiskeressursene.
Kontaktinformasjon Hallvard Jensen:
Bioforsk Nord Holt, Postboks 2284, N-9269 Tromsø. Tilknyttet som stipendiat til Universitetet i Tromsø, Fakultet for Biovitenskap, Fiskeri og Økonomi, Institutt for Arktisk og Marin Biologi, Breivika, N-9037 Tromsø.
Telefon: 90093235
E-postadresse: hallvard.jensen@bioforsk.no
Veileder har vært Professor Per-Arne Amundsen ved samme institutt.
Bedømmelseskomiteen bestod av:
Professor Hannu Lehtonen, Univ. Helsinki, Finland (1 opponent)
Seniorrådgiver PhD Jan Henning L'Abèe Lund, NVE, Oslo (2 opponent)
Førsteamanuensis Roar Kristoffersen, AMB, BFE (komiteleder)
Disputasen ble ledet av dekan ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi,
professor Edel Elvevoll
