Frykt under lupen
Ved hjelp nye bildeteknikker kan forskere nå studere mer inngående hva som skjer i hjernen når noen blir redd.
 |
| Professor Mats Fredrikson. Foto: Bjørn-Kåre Iversen |
Professor i klinisk psykologi ved Uppsala Universitet, Mats Fredrikson, har i flere år studert hvordan hjerne til personer med fobier er forskjellig fra hjernen til normalbefolkningen. Under konferansen Imaging in Neuroscience i Tromsø holdt han foredrag om dette.
Amygdala
- Skremmende opplevelser aktiverer amygdala i hjernen. Amygdala kan sies å være hjernens varslingssystem og det holder oss oppmerksomme på ting som er viktige for oss. Det har vi visst siden 1950-tallet. Studier av aper som har fått amygdala fjernet viser at de blir snillere, men også at de blir hundset av de andre apene. Den kritiske evnen deres blir borte og de kan gjøre merkelige ting. Så amygdala er viktig når det gjelder redsel, men den har andre funksjoner også, forteller Fredrikson.
Neuroscience Imaging betyr at man kan studere bilder av den levende hjernen, og det åpner også for nye muligheter til å studere frykt og fobier.
- Man kan måle nerveaktivitet ved hjelp av andre metoder også, men med nye bildeteknikker kan vi måle de nevrokjemiske forbindelsene - "budbærermolekyler" - og hvordan disse virker, sier Fredrikson.
Placebo
I en av hans studier av sosial angst fikk en gruppe behandling, mens en kontrollgruppe ikke fikk det. De som fikk behandling viste seg å ha lavere aktivitet i amygdala enn de som ikke hadde fått behandling. En studie viste derimot også at placebo hadde den samme effekten hos om lag en tredjedel av forsøkspersonene.
- Det er et sterkt problem for legemiddelindustrien at det viser seg at placebo har en effekt. Samtidig kan det hende at vi ser en slik effekt hos noen fordi forskere inkluderer personer i sine studier som kanskje ikke har så sterk redsel, og da kan det være lettere å se en forbedring. Men kan man få ned aktiviteten i amygdala til et visst nivå hos personer som er plaget av fobier eller frykt, så er det bra. Om det bare fungerer, så spiller det ingen rolle om det er psykoterapi, legemiddel eller placebo.
Tas på alvor
Selv om Mats Fredriksons forsøkspersoner alle hadde frykt eller fobier, så stilte de gjerne opp i studien fordi de følte at deres frykt ble tatt på alvor. I 90 minutter lå de i scanneren og så på bilder av objekter de var redde for, som for eksempel slanger og edderkopper.
- Sånn sett var det virkelig en heroisk studie, sier Fredrikson. Selv har han ingen fobier:
- Nei, det har jeg ikke. Men det er likevel flere ting jeg ville kviet meg for å gjøre - som for eksempel å klatre i ei grotte, avslutter han.
