Men kvenkulturen var ikke død

10.09.09 Solbakk, Mona
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.

Pressemelding om ny doktorgrad ved Universitetet i Tromsø.

 

Gjennom lang tid har kvener, kvensk kultur og kvensk språk ofte blitt omtalt med uttrykk som "taus", "døende", "stille død" og "det hviskende folket". Lena Aarekol viser i sin avhandling fra Universitetet i Tromsø at kvenkulturen er langt fra døende.

Aarekol forsvarte 12. juni 2009 avhandlingen "Kvenske minnesteder 1970-2001. Materialitet og minne." til graden ph.d. ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Fra 1970-tallet og frem til i dag har det skjedd store endringer i kvensk minoritetskultur. Fra å være en nærmest usynlig gruppe i det norske samfunnet er kvenene nå anerkjent som en nasjonal minoritet med eget språk.

Aarekol har i sin avhandling analysert hvordan konkrete ting som fotografi, monument, museum, drakt og arkiv har bidratt til å skape og forsterke en egen kvensk identitet.

- Ved å undersøke prosesser omkring det å for eksempel skape sin egen bunad eller sette opp et monument ville jeg finne ut hvordan dette har bidratt til å revitalisere og levendegjøre kvensk kultur, forteller Aarekol.

Kvenkulturen har oppnådd anerkjennelse
Aarekol viser hvor viktig det er for en minoritet å ta i bruk, skape og synliggjøre kollektive minner og etablere det en kan kalle minnesteder. Perioden 1970-2001 har vært begivenhetsrike for den kvenske minoritetskulturen i så måte.

- Kvensk kultur har blitt levende og mer synlig i samfunnet. Det har skjedd gjennom omfattende bruk av den finske fotografen Samuli Paulaharjus fotografier (tatt på 1920-1930-tallet), oppsetting av Innvandrermonumentet/Kvenmonumentet i Vadsø (1977), opprettelsen av Vadsø museum/Ruijan kvenmuseum og Nord-Troms Museum (begynnelsen av 1980-tallet), konstruksjon av kvendrakten (ferdig i 2001) og etableringen av kvenarkivet ved Tromsø Museum (slutten av 1980-tallet), forteller hun.

Dette har medført at minnene og forståelsen av den kvenske kulturen har blitt utvidet, men også tydeliggjort. De kvenske minnestedene som er undersøkt har vært viktige bidrag i prosessen frem til kvenkulturens anerkjennelse som en særegen etnisitet.

- I tillegg til at kvenene i dag kan vise til at de er en nasjonal minoritet og har eget språk - så har de fått sitt eget monument, en kan oppleve kvensk kultur på museum, en kan kle seg kvensk og finne arkivmateriale ved å gå i et eget kvensk arkiv, understreker Lena Aarekol.

Lena Aarekol er født i 1970 i Porsgrunn. Hun har bodd, studert og arbeidet i Tromsø siden 1989. Utdannelsen består av hovedfag i historie og hun har i de ti siste årene arbeidet som henholdsvis fotoarkivar og stipendiat ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet.

Kontaktperson: Lena Aarekol. Tromsø Museum - Universitetsmuseet. 48049883. lena.aarekol@uit.no

 

På Twitter   #norgesarktiske