Men kvenkulturen var ikke død

Pressemelding om ny doktorgrad ved Universitetet i Tromsø.
Solbakk, Mona
Publisert: 10.09.09 13:01 Oppdatert: 10.09.09 13:00

 

Gjennom lang tid har kvener, kvensk kultur og kvensk språk ofte blitt omtalt med uttrykk som "taus", "døende", "stille død" og "det hviskende folket". Lena Aarekol viser i sin avhandling fra Universitetet i Tromsø at kvenkulturen er langt fra døende.

Aarekol forsvarte 12. juni 2009 avhandlingen "Kvenske minnesteder 1970-2001. Materialitet og minne." til graden ph.d. ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Fra 1970-tallet og frem til i dag har det skjedd store endringer i kvensk minoritetskultur. Fra å være en nærmest usynlig gruppe i det norske samfunnet er kvenene nå anerkjent som en nasjonal minoritet med eget språk.

Aarekol har i sin avhandling analysert hvordan konkrete ting som fotografi, monument, museum, drakt og arkiv har bidratt til å skape og forsterke en egen kvensk identitet.

- Ved å undersøke prosesser omkring det å for eksempel skape sin egen bunad eller sette opp et monument ville jeg finne ut hvordan dette har bidratt til å revitalisere og levendegjøre kvensk kultur, forteller Aarekol.

Kvenkulturen har oppnådd anerkjennelse
Aarekol viser hvor viktig det er for en minoritet å ta i bruk, skape og synliggjøre kollektive minner og etablere det en kan kalle minnesteder. Perioden 1970-2001 har vært begivenhetsrike for den kvenske minoritetskulturen i så måte.

- Kvensk kultur har blitt levende og mer synlig i samfunnet. Det har skjedd gjennom omfattende bruk av den finske fotografen Samuli Paulaharjus fotografier (tatt på 1920-1930-tallet), oppsetting av Innvandrermonumentet/Kvenmonumentet i Vadsø (1977), opprettelsen av Vadsø museum/Ruijan kvenmuseum og Nord-Troms Museum (begynnelsen av 1980-tallet), konstruksjon av kvendrakten (ferdig i 2001) og etableringen av kvenarkivet ved Tromsø Museum (slutten av 1980-tallet), forteller hun.

Dette har medført at minnene og forståelsen av den kvenske kulturen har blitt utvidet, men også tydeliggjort. De kvenske minnestedene som er undersøkt har vært viktige bidrag i prosessen frem til kvenkulturens anerkjennelse som en særegen etnisitet.

- I tillegg til at kvenene i dag kan vise til at de er en nasjonal minoritet og har eget språk - så har de fått sitt eget monument, en kan oppleve kvensk kultur på museum, en kan kle seg kvensk og finne arkivmateriale ved å gå i et eget kvensk arkiv, understreker Lena Aarekol.

Lena Aarekol er født i 1970 i Porsgrunn. Hun har bodd, studert og arbeidet i Tromsø siden 1989. Utdannelsen består av hovedfag i historie og hun har i de ti siste årene arbeidet som henholdsvis fotoarkivar og stipendiat ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet.

Kontaktperson: Lena Aarekol. Tromsø Museum - Universitetsmuseet. 48049883. lena.aarekol@uit.no

 

Solbakk, Mona
Publisert: 10.09.09 13:01 Oppdatert: 10.09.09 13:00