– En stor ære og unik mulighet
Senter for grunnforskning har invitert UiT-forskerne Tore Nesset og Laura A. Janda til et års ferdigfinansiert toppforskning.
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.
 |
To fornøyde toppforskere: Laura A. Janda og Tore Nesset. Foto: Thoralf Fagertun |
Nesset og Jandas prosjekt er det andre UiT-ledede forskningsprosjektet i historien som har fått den prestisjetunge invitasjonen fra CAS. Prorektor for forskning og formidling, Curt Rice, er stolt av sine kolleger.
- At dette prosjektet har fått støtte, viser nok en gang at Universitetet i Tromsø er ledende innen forskning i språkvitenskap, sier han.
Et drømmeår
I 2011-2012 skal Nesset, Janda og et spesialutvalgt team av internasjonale spesialister ta fatt på det høyst lukrative arbeidet.
- Dette er drømmesituasjonen for en forsker. Jeg har kløpet meg i armen i et døgn siden jeg fikk beskjeden. Det er en stor ære og en unik mulighet, sier en lykkelig Nesset.
Nesset og Jandas prosjekt Time is Space: Unconscious Models and Conscious Acts har gjennomgått en knallhard konkurranse for til slutt å bli vurdert som det beste prosjektet i kategorien humaniora/teologi. Hva er det egentlig språkviterne skal forske på?
- Vi er interessert i hvordan tid blir representert i språk og tanke. Og hvorfor er vi det? Jo, mens øret kan høre, nesen lukte og øyet oppfatte visuelle uttrykk, mangler vi et organ for å sanse tid direkte. Tid er en abstrakt egenskap som det er vanskelig å få tak på. Men vi tror at en måte å forstå tid på er å se hvordan den konseptualiseres gjennom språket, forklarer Nesset.
Tidsuttrykkenes historiske forandring
De to lingvistene er spesialister på slaviske språk og forteller at nettopp slaviske språk passer perfekt til å lete etter spor av tid.
- I disse språkene finner vi tid ikke bare i enkeltord som time, måned og lignende, men også i flere grammatiske kategorier. Både når det gjelder enkeltord og grammatiske kategorier, er det vanlig å snakke om tid gjennom konseptet sted, som for eksempel når vi sier "jeg var her i sted" og mener "jeg var her for en liten stund siden". Dette er gjennomført i mange språk og er mye forsket på, men det som ikke er forsket på, er hvordan slike konseptualiseringer forandrer seg gjennom historien, forteller Nesset.
- Vårt prosjekt går ut på å studere eldre slaviske språk og se hvordan ulike tidsuttrykk har forandret seg gjennom tiden. På bakgrunn av dette arbeidet kommer vi til å si en del ting som ikke har blitt sagt før, og som gir grunnlag for videre forskning.
