Et bedre forskningsklima?
Fredag presenterte statsråd Tora Aasland den nye forskningsmeldinga Klima for forskning. Forskning i og for nordområdene får eget kapittel som et viktig strategisk område til å løse globale utfordringer knyttet til klima, miljø, hav og energi.
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.
 |
| Statsråd Tora Aasland besøkte UiT i desember i fjor for å få innspill til forskningsmeldinga som ble presentert i dag. Foto: Maja Sojtaric. |
Rektor ved Universitetet i Tromsø og leder i Universitets- og høgskolerådet (UHR) Jarle Aarbakke mener at dette er en positiv tendens.
- Denne forskningsmeldinga er tidvis en bra videreføring og oppfølging av den forrige forskningsmeldinga, Vilje til forskning. Det viktigste er at regjeringen i denne omgang signaliserer et ønske om å bruke hele landet som en forskningsressurs. Nordområdene er et eksempel på dette, men også videreføringen av regionale forskningsfond viser at man har tenkt på de kunnskapsmiljøene som er viktige for lokalsamfunn og regionene.
Vil skape et godt klima
Hovedpunkter i meldingen er at bevilgningene til forskning vil fortsette å øke og at forskningspolitikken skal styres etter ni forskningspolitiske mål. Regjeringen fremhever klimaendringene som den viktigste utfordringen i samfunnet, og dermed også for forskningen.
- Meldingen heter Klima for forskning, som er en tittel med dobbelbetydning. Klimaendringer er viktigste utfordringen for samfunnet og forskningen. Dette må ikke forstås som at det bare er behov for naturvitenskap og teknologi, men også samfunnsfag og humaniora. En annen betydning er at vi skal skape godt klima for forskningen, sa forskningsminister Tora Aasland på en pressekonferanse tidligere i dag.
Aarbakke mener det er et instrumentelt preg over denne typen uttalelser.
- Med det mener jeg at det virker som om samfunn og samfunnsøkonomiske behov er viktige beveggrunner for denne meldinga. Klart det er viktig, men vi må ikke glemme at det også må legges et grunnlag for rent nysgjerrighetsdrevet forskning. Klimaforskningen til Nansen og nordlysforskningen til Birkeland er eksempler på slik forskning.
Malt gjennom kverna
Statsråd Aasland har vært på rundtur til de forskjellige utdanningsinstitusjoner og har fått innspill fra både UiT og UHR. Mange av innspillene har fått plass i meldinga. Men flere har kommentert det lave ambisjonsnivået i Klima for forskning.
- Det er tydelig at våre innspill har blitt malt gjennom regjeringens kvern. Jeg skulle ønske at man bestemte hvilke forskningsområder man ville at Norge skulle bli verdensledende på, sa Aarbakke og trakk blant annet frem urfolk, klima og språkvitenskap som noen av eksemplene.
Forskningsmeldinga gir Stortinget anledning til en omfattende forskningspolitisk debatt.
- Politikken viktig for forskningen og forskningen er viktig for politikken, sa statsråd Aasland på pressekonferansen.
Jarle Aarbakke ser frem til dialogen.
- Vi skal kommentere dette ytterligere i Stortinget og ser frem til videre samtaler og dialog rundt norsk forskningspolitikk.
