Flere tar doktorgrad ved UiT – Åsne er en av dem
En ny utgave av informasjonsbladet Doktorgrader i tall, utformet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), viser 46,15 prosent økning i antall avlagte doktorgrader ved UiT Norges arktiske universitet 1.halvår 2017 sammenlignet med 1.halvår i 2016. For våren 2017, betyr dette at 76 personer disputerte ved UiT, noe som er en oppgang på 24 doktorander sammenlignet med vårsemesteret 2016.
– Etter hvert som jeg studerte, virket det mest interessant og morsomt å kunne forske videre på det samme temaet, forteller Øysteinsdotter Høgetveit.
I Doktorgrader i tall fremkommer det at de fleste norske læresteder har økning i antall doktorander sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Størst vekst har universitetene i Oslo og Tromsø, fulgt av Universitetet i Agder og Høgskolen i Sørøst-Norge. På landsbasis ved universiteter og høgskoler ble det avlagt 12 prosent flere disputaser i vårsemesteret 2017 i forhold til vårsemesteret 2016. Trekker vi linjene lengre tilbake i tid, kan UiT vise til 1068 avlagte doktorgrader siden 2007. Av norske læresteder er det bare Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Bergen som har flere avlagte doktorgrader enn utdanningsinstitusjonen i Nord-Norge.
Kulturell interesse
Øysteinsdotter Høgetveit forteller at hun som ungdom ikke kunne ha forestilt seg at hun senere skulle ta den aller høyeste akademiske graden i Norge, men i dag er hun innrullert som doktorgradsstipendiat ved Institutt for språk og kultur. Hun har blitt fortalt at hun første gang ytret et ønske om å studere russisk da hun var 14 år, men selv erindrer 31-åringen dette som en spøk.
– Jeg minnes at jeg fant en russisk lommeparlør blant mine mors saker som opprinnelig var etter faren min, kanskje var det dette som trigget fascinasjonen for Russland, sier hun og smiler hun.
Ph.d.-studenten som i dag både forstår og skriver russisk, forteller at et av de første russiske ordene hun lærte seg var spichki (спички) eller fyrstikker på norsk.
– Jeg synes det var et morsomt ord, ler hun.
I forlengelse av dette utviklet hun etter hvert en sterk fascinasjon for russisk kultur, og kanskje hjalp det også å se musikalfilmen Med Grimm og gru. Filmen, som er en sovjetisk-fransk-rumensk samproduksjon, består blant annet av en rollebesetning med dansere fra Bolsjoj-balletten.
– Det visuelle, musikken og hele uttrykket i filmen synes jeg var utrolig engasjerende, sier Øysteinsdotter Høgetveit.
Flyttet som 15-åring
På videregående valgte hun å flytte fra foreldrene i Vinje for å begynne på musikklinja i Skien, som sanger og pianist med interesse for russisk klassisk musikk.
– Jeg tror nok jeg var som mange andre ungdommer, og visste vel egentlig ikke hva jeg ønsket å gjøre etter videregående, sier hun.
Også i 2017 viser statistikk at barn ofte velger samme utdanningsnivå som sine foreldre. Ingen av Øysteinsdotter Høgetveits foreldre har doktorgrad, men faren er sivilagronom og moren er utdannet lærer.
– De forstod raskt at jeg ønsket å finne ut av utdanningsveien min på egen hånd, sier hun.
Forsker og underviser
Jenta fra Telemark flyttet etter hvert nordover og til Tromsø for å fortsette sin utdanning. Valget falt på bachelorprogrammet i russlandsstudier ved UiT, noe som åpnet dørene for et tverrfaglig studie som omfattet språk, historie, kultur og politikk. Hun valgte også å ta mastergrad i russlandsstudier.
– Jeg opplevde at oppfølgingen fra fagmiljøet var motiverende, og skrev en studie om hvordan kvinnelige soldater blir fremstilt i sovjetisk og post-sovjetisk film.
– Da jeg var i innspurten av masteroppgaven, som var veldig intens, opplevde jeg også at det var spennende og givende. Jeg tenkte at hvis jeg fikk mulighet til å arbeide videre med dette gjennom en doktorgrad, ville jeg ta sjansen, tilføyer Øysteinsdotter Høgetveit.
Da prosjektskissen til søknaden på doktorgradsstipendiatet skulle skrives, valgte hun å bygge videre på funn i eget masterstudie. Etter å ha fått stipendiatstilling, ble hun en del av forskningsgruppen Russian Space: Concepts, Practices, Representations (RSCPR).
– Jeg ble utrolig glad da jeg fikk stillingen, bekjentgjør 31-åringen.
Hun startet i stipendiatstillingen våren 2015 og målet er å være ferdig som doktorand og disputere i 2019. Det gjenstår likevel mye arbeid, og i disse dager analyser hun sovjetiske og post-sovjetiske science fiction filmer.
– Tro det eller ei, det er ikke så mange som har arbeidet med dette før. Forholdet mellom mennesket og teknologi, er et ganske aktuelt tema. I Vesten handler mye om at man er litt redd for teknologi, men en slik frykt finnes ikke i sovjetisk science fiction i det hele tatt. Temaet kan blant annet knyttes til filosofiske spørsmål om det å være menneske, forklarer Øysetinsdotter Høgetveit.
I tillegg til å arbeide med forskning, underviser hun i Eldre russisk historie fra 1861 og i Media og mediespråk i dagens Russland. Muligheten til senere å bevege seg i retning av en postdoktorstilling ser hun på som aktuelt, selv om hun er opptatt av å tenke realistisk på veien.
– Jeg vet at det er et tøft løp og det er jo ikke sikkert at jeg kommer til å klare det. Det er heller ikke sikkert at en slik stilling er ledig når det passer for meg, sier Øysteinsdotter Høgetveit.
