Marin sopp kan løse potensiell infeksjonskrise
– Det er anslått at infeksjoner, ikke kreft, vil være den vanligste dødsårsaken innen 30 år. Hvis vi klarer å lære immunsystemet å bekjempe infeksjon, tror jeg vi også kan glemme problematikken om antibiotikaresistens. Utfordringen blir i hvert fall mye, mye mindre, sier professor i kjemi John Sigurd Mjøen Svendsen ved UiT Norges arktiske universitet.
Han er en av forskerne i det nye prosjektet DigiBiotics. Det er denne forskningsgruppen som har ført til at UiT, med virkning fra november, også er en del av forskningsnettverket i Senter for Digitalt liv Norge.
Utgangspunktet for tankene bak DigiBiotics, er at når bakteriene og verten (oss mennesker), ikke er helt på linje, kan denne relasjonen ha stor betydning for om vi får infeksjon eller blir syke. Den behandlingen som finnes i dag, gjør at noen av de mest resistente bakteriene blir igjen i pasienten, og de vil man ikke ha i kroppen. Utfordringen er at de samme bakteriene kan spre seg videre og bli enda flere.
– Håpet med forskningen, er å kunne treffe på «noe» i samspillet mellom vert og bakterie, som gjør det helt irrelevant om bakterien er resistent eller ikke, den kan bekjempes uansett. Det er selvsagt en drøm, men man skal jo sikte mot stjernene for i det hele tatt å se over horisonten, legger Mjøen Svendsen til.
Han mener kontinuerlig utvikling av antimikrobielle forbindelser, med nye virkemåter, er avgjørende for å redusere trusselen som skyldes antibiotikaresistens.
Unikt
DigiBiotics er det første prosjektet fra UiT ved studiested Tromsø som har fått plass i Senter for Digitalt Liv Norge. I det transdisiplinære forskningssenteret, som satser på bioteknologisk utdanning, forskning og innovasjon, skal UiT på lik linje med Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU i Trondheim bidra med ulik forskningsatsning de kommende årene.
– Digitalt Liv Norge styrer mye ressurser, siden de har støtte fra Norges forskningsråd. Det er viktig for UiT å være der det foregår ressursfordeling, slik at vi kan påvirke og fremme det vi mener er viktig i fremtiden. Vår forskning vil bidra med et nytt tilskudd til forskningsporteføljen som nå finnes i dette forskningssenteret, forteller professor i mikrobiologi Johanna Ericson Sollid ved UiT.
Marine ressurser
Det at UiT har prosjekter knyttet til grunnforskning innen antibiotikaresistens, er ikke noe nytt, siden dette har blitt forsket på ved UiT siden 90-tallet. Det er derimot første gang en tverrfaglig forskningsgruppe skal forsøke å akkumulere ny kunnskap om antibiotikaresistens. Med utgangspunkt i marine organismer, i de arktiske havområdene, skal noen av forskerne bedrive bioprospektering. Dette gjøres ved å hente ut bestemte molekyler som kan være til hjelp i grunnforskningen. Molekylene som skal fremdyrkes er hentet fra marine sopper i havet ved Tromsø, som har en antibiotisk effekt. Videre i prosessen, skal disse funnene brukes av kjemikere, som inspirasjon til å designe nye molekyler med effekt mot bakterier, ved å lage syntetiske varianter av det som ble funnet i naturen.
– Det vi har her i det nære marine miljø, har det ikke vært forsket så mye på. Det er en uutforsket kilde som i tillegg er geografisk unik for oss, forklarer Mjøen Svendsen, som mener at metodene forskerne skal utvikle og benytte for å kunne øke kvaliteten på molekylene også er av interesse for farmasøytisk industri.
Der hvor levende organismer møter bakterier finnes det også produksjon av antibiotika. Dette er fordi alle organismer må sloss for å beskytte seg mot bakterier i kampen for å overleve. Marine organismer som står på samme sted, er spesielt eksponert for uheldig bakterievekst, fordi de ikke kan røre på seg og rømme unna.
– Derfor tror vi at det finnes antibakterielle molekyler som ikke er oppdaget til nå, sier Ericson Sollid.
Resistensutvikling er uungåelig
– Bakterier utvikler før eller siden resistens. Hvis du utsetter bakterien for noe den ikke klarer, kan det oppstå genetiske mutasjoner, som gjør den litt mer motstandsdyktig for hver gang, tilføyer Ericson Sollid:
Denne utviklingen skjer som regel ved lave konsentrasjoner av antibiotika, noe som fører til at bakteriene ikke blir drept, men at veksten bare blir hemmet noe.
– Når alle de følsomme bakteriene dør, er det de resistente som formerer seg, opplyser Mjøen Svendsen.
Viktig for verden
Med nedslått blikk, kan kjemikeren fortelle at det ikke har kommet en ny klasse antibiotika på markedet siden i 2003. På verdensbasis, skulle han ønske at det var flere forskningsmiljøer som driver med grunnforskning om antibiotikaresistens.
De kommende årene kommer verden til å preges av økt globalisering og dermed også flere mennesker som beveger seg over landegrenser. I tillegg til bruk av antibiotika hos mennesker og ikke minst i landbruket, er det stor risiko for en forverret situasjon i vår levetid.
– Jeg håper at vi kan skape kunnskap som kan hjelpe andre å bringe dette videre, sier Mjøen Svendsen.
– Vil det være en økt risiko for pandemi på grunn av resistens i fremtiden?
– Jeg har ikke tenkt tanken og det ønsker jeg heller ikke å gjøre.
– Du tør ikke?
– Nei, jeg vil ikke. Pandemier har jo fulgt oss mennesker i alle århundrer. Får man en pandemi, og man begynner å pøse på med antibiotika, så vil det uvergelig utvikles resistens, sier Mjøen Svendsen.
Disse forskerne er med i DigiBiotics: John Sigurd Svendsen, Bjørn Olav Brandsdal, Kenneth Ruud, Johan Isaksson, Jeanette Hammer Andersen og Johanna Ericson Sollid.
