Knytter sterke bånd til næringslivet

Peter F. Hjort-seminaret ved UiT Norges arktiske universitet har blitt en viktig møteplass mellom næringslivet og akademia. 15. mars arrangeres seminaret for tredje gang.
Aarskog, Karine Nigar
Publisert: 16.02.17 14:00 Oppdatert: 04.03.17 09:52

Peter F Hjort-seminaret gir muligheter for samarbeid på mange områder.
Peter F Hjort-seminaret gir muligheter for samarbeid på mange områder. Her fra 2015. Foto: Lars Andersen

– Med dette seminaret er det etablert en arena for dialog, der innlegg fra nærings- og samfunnslivet er like viktig som fra fagmiljøene. Det er en møteplass vi som fagmiljø prioriterer å delta på, sier dekan for fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag ved UiT, Wenche Kjæmpenes.

Wenche Kjæmpenes er dekan ved UiT.
Wenche Kjæmpenes er dekan ved UiT. Foto: UiT

Peter F. Hjort-seminaret arrangeres i år for tredje gang ved UiT Norges arktiske universitet. Bakgrunnen for seminaret er at aktører fra næringslivet, Tromsø kommune og UiT i 2014 tok initiativ til å formalisere en ny møteplass for å styrke samarbeidet mellom landsdelens arbeids- og næringsliv og akademia.

– Utgangspunktet for initiativet var å skape en møteplass der næringsrettede problemstillinger kan drøftes på tvers av sektorer og bransjer, og der kunnskapsdeling, nettverksbygging og samarbeid kan legge grunnlaget for verdiskaping og innovasjon i og for landsdelen, sier seniorrådgiver ved UiT, Lars Buseth.

Utdanner ungdom for landsdelen
Peter F. Hjort var den første rektoren ved UiT, og ved å knytte navnet hans til seminaret trekkes linjen tilbake til grunnlaget for etableringen av universitetet; å utdanne landsdelens ungdom og utvikle kunnskap om og for landsdelen. På det første seminaret var reiseliv et av temaene, noe det også er i år.

Lars Buseth er seniorrådgiver ved UiT.
Lars Buseth er seniorrådgiver ved UiT. Foto: UiT

– I 2015 ble grunnlaget for et tettere og mer systematisk samarbeid lagt gjennom et formalisert samarbeid med institutt for reiseliv og nordlige studier. De søkte om – og fikk – midler fra Innovasjon Norge til å utvikle kompetanseprosjektet Arctic Tourism Competence med Arena lønnsomme vinteropplevelser, forteller Buseth.

Ifølge Kjæmpenes er workshopen om naturbasert reiseliv i Arktis blitt et viktig samarbeidsmøte.

– Vi ser nærmere på om vi kan utvikle en bachelorutdanning som svarer på de behov for kompetanse som det arktiske reiselivet møter. Peter F. Hjort-seminaret gjør at vi som utdannings- og forskningsinstitusjon får testet ut nye planer for utdanningstilbud og kartlegge behov for forskningsinnsats, og ikke minst etablere nettverk som bidrar til å støtte opp om og iverksette nye tiltak, sier dekanen.

Reiselivssjef Ronny Brunvoll i Visit Svalbard mener det ikke er tvil om at det bør finnes en kobling mellom akademia og næringslivet.

– Vår næring trenger påfyll av kompetanse langs flere akser, også akademisk. UiT sin betydning for reiselivet på Svalbard så langt er i stor grad knyttet opp mot Arctic Nature Guide (ANG)-studiet, som er veldig viktig for næringen da den fyller på med høyt kvalifiserte naturguider. Sammen med ANG ønsker vi å få etablert et undervisningstilbud på bachelornivå i arktisk reiseliv, og der blir eventuelt UiT en viktig partner, sier Brunvoll.

Turisme i Arktis er noe av det som blir diskutert på Peter F. Hjort-seminaret.
Turisme i Arktis er noe av det som blir diskutert på Peter F. Hjort-seminaret. Foto: Karine Nigar Aarskog/Aarskog Media

Relevant utdanning
Et tema som ble diskutert på seminaret i fjor, er helseteknologi og utvikling av nye utdanninger på dette området. Med utgangspunkt i diskusjonene har Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fakultetet) i samarbeid med Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT utarbeidet planer for sivilingeniørstudium innen helseteknologi. Studiet starter opp så fort finansieringen er klar.

Inger-Johanne Lurås er prodekan ved UiT.
Inger-Johanne Lurås er prodekan ved UiT. Foto: UiT

– Peter F. Hjort-seminaret har hjulpet til med å knytte kontakter mot arbeids- og næringslivet, gitt innspill på kompetansebehov og ideer til samarbeidsformer. Sivilingeniørutdanninger som det her er snakk om er profesjonsutdanninger der det også inngår et praksiskrav. En tett kobling mot aktuelt arbeidsliv er helt nødvendig for å oppnå relevans i studiene, sier prodekan for utdanning ved NT-fakultetet, Inger Johanne Lurås.

Hun legger til at arbeidslivskontakt i løpet av studiene også vil bidra positivt til studentenes motivasjon og totale læringsutbytte.

– Ifølge stortingsmelding 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning har studentenes kontakt med arbeidslivet betydning både for studiegjennomføringen og for hvor raskt studentene kommer i relevant jobb etter endt studium, sier Lurås.

Les også: Får skryt for praksisordning

Lurås er overbevist om at samarbeid mellom bedrifter og UiT også vil styrke de aktuelle bedriftene. Et av selskapene som nå samarbeider tett med UiT, er Jupiter System Partner som blant annet skal bidra til å utvikle arbeidsintegrert læring i studiene, som case-oppgaver fra næringslivet, mer praksis og oppgavesamarbeid.

Trenger kontakten
Daglig leder Kolbjørn Engeseth deler oppfatningen til Lurås og mener at Peter F. Hjort-seminaret er en god arena for å starte et samarbeid:

– Jeg har selv deltatt på de to første seminarene og mener dette er et viktig initiativ, som jeg vil berømme UiT for. Min oppfatning er at næringslivet har en tendens til peke mot universitetet når man etterlyser mer samarbeidsvilje, men næringslivet kan selv bli mye mer aktiv med å ta initiativ mot universitetet. Nå inviterer UiT til nettopp tettere samarbeid, og da er det viktig at næringslivet og organisasjoner kjenner sin besøkelsestid og prioriterer dette, sier Engeseth.

Kolbjørn Engeseth er daglig leder i Jupiter System Partner.
Kolbjørn Engeseth er daglig leder i Jupiter System Partner. Foto: Jupiter.no

Han forteller at samarbeidet har vært en viktig faktor for faglig påfyll og rekruttering i Jupiter System Partner. Før det ble etablert en ordning med internship, som nå tilbys gjennom Senter for karriere og arbeidsliv, gjorde selskapet avtaler med studenter som jobbet deltid. Nå har bedriften erfaring med fem internship.

– Dette fungerer utmerket og gir en fin balanse for studenten mellom studier og praktisering av relevante fag. For oss gir det en unik mulighet til å bli kjent med studenten og kunne tilby en jobb hvis det er gjensidig interesse for det. Vi har også bidratt med gjesteforelesninger og som mentor for masterstudenter, forteller Engeseth.

Morgendagens helsetjenester
Selskapet skal også bidra i arbeidet med å etablere et nettverk knyttet til de nye utdanningstilbudene med aktører som samarbeider om helseteknologi – både om utdanning og om forsknings- og utviklingsrelaterte problemstillinger. Nettverket er tenkt å skulle bidra for eksempel i rekrutteringen til studiene, tilby praksisplasser og komme med forslag til relevante studentoppgaver fra næringslivet. I tillegg skal behovet for å etablere en innovasjonsarena innenfor helseteknologi kartlegges og utredes.

– Under Peter F. Hjort-seminaret ble behovet for en felles innovasjonsarena der forskere og næringslivsaktører kan virke sammen løftet fram av svært mange sentrale aktører. Dette har vi ønsket å se nærmere på, sier Lurås.

Også morgendagens kommunehelsetjeneste ble diskutert på seminaret i fjor. Et viktig element var etableringen av dialog med KS. 

– Det er veldig positivt at KS nå ofte inviteres med i arbeidsgrupper og prosjektgrupper i regi av Helsefakultetet ved UiT. Vi prøver så godt vi kan å stille med representanter, for vi ser disse møtepunktene som verdifulle. Vi er veldig fornøyd med at vi fikk anledning å være med å planlegge og gjennomføre parallellen om kommunehelsetjeneste på fjorårets Peter F. Hjort-seminar, sier seniorrådgiver i KS Nord-Norge, Guri Moen Lajord.

Guri Moen Lajord er seniorrådgiver i KS.
Guri Moen Lajord er seniorrådgiver i KS. Foto: KS

Hun legger til at seminaret har bidratt til økt oppmerksomhet mot utfordringer i kommunal sektor, og dermed vært med på å konkretisere behov som sektoren må forholde seg til.

– Vi mener helt bestemt at etablering av kontaktpunkter mellom akademia og kommunesektoren er viktig, og seminaret er et av flere punkter som bidrar til koblinger. KS prioriterer selv ofte å gi akademia plass på våre arrangement, og opplever at både kommuneledere, politiker og fagpersonell finner det nyttig, sier Lajord.

I fjor deltok også selskapet Finnfjord AS i et møte om fornybar energi. Siden har UiT opprettet et senter for fornybar energi, Arctic Center for Sustainable Energy (ARC), der Finnfjord er samarbeidspartner gjennom sitt algeprosjekt.

Les også: Alger – en del av fremtiden

– Vi er veldig glade for at vi har fått bedre innsikt i hvordan vi og UiT kan finne felles prosjekter framover. Dette gir oss muligheter til å øke vår kompetanse, samtidig som vi kommer i kontakt med personer og fagmiljø som vi kan ha nytte av senere. Vi tror også det er nyttig for UiT å ha en næringslivsreferanse for å se på konkret nytteverdi av universitetets aktiviteter, sier administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll i Finnfjord AS og legger til:

– Konkret har UiT og Finnfjord et felles forskningsprosjekt som er svært spennende. Jeg tror at dersom vi skulle ha gjort denne aktiviteten hver for oss, så ville vi ikke fått de resultatene vi nå kan vise til. 

Aarskog, Karine Nigar
Publisert: 16.02.17 14:00 Oppdatert: 04.03.17 09:52
Vi anbefaler