Vippe- og tippepunkter i Polhavet?
.jpg "19150289199_546c5c2e56_o (1).jpg")
Arktiske økosystemer har vært utsatt for store klimatiske forandringer gjennom de mange is- og varmetider som jorden har vært gjennom i løpet av de siste hundretusener av år. Disse forandringene har gått langsomt, sammenlignet med den siste tids atmosfæriske oppvarming. Lufttemperaturen på Svalbard har uavbrutt vært over gjennomsnittet 66 måneder på rad. Og oppvarmingen av atmosfæren er 2-3 ganger raskere over Polhavet enn resten av verden.
Hvordan vil dette gi seg utslag når det gjelder marine økosystemer, havets produktivitet og de kommersielle arter som Norge høster i Barentshavet og nord for Svalbard?
Ingen vet, men forskere ønsker å vite og arbeider hardt med å skaffe til veie kunnskap for å kunne vurdere spørsmålet. Økosystemer er komplekse systemer som kan variere mellom ulike faser, uten at forskerne vet så mye om disse. Lange tidsserier er mangelvare i det høye nord og derfor må man utføre eksperimentelle studier (om mulig) eller benytte seg av modeller.
En av utfordringene er at menneskeheten ikke tenker noe særlig over at vippe- eller tippepunkter eksisterer.
Uforutsette forandringer er å finne overalt. Svartedauden forteller oss at epidemiske sykdommer kan føre til grunnleggende sosiale og politiske forandringer. En feilmelding på fjernsyn førte til Berlinmurens fall. Det spektakulære selvmord av en grønnsakshandler i Tunis fører til den arabiske vår. Konkursen til et finansieringsselskap i US fører til den største økonomiske krisen siden 30-tallet. Disse eksempler har det til felles at alle ansvarlige gikk ut fra at utvikling skulle skje jevnt og at tippepunkter ikke fantes. Ingen økonom viser modeller med vippe- eller tippepunkter. Alt går jevnt opp eller ned.
Vårt store problem er at vi ikke regner med at vippe- eller tippepunkter kommer, selv om vi innerst inne vet at de eksisterer. Vi har derfor med et psykologisk og ikke et rent intellektuell problem å gjøre. Som kjent er disse de meste krevende av alle problemer.
Hva vet vi så om vippe- eller tippepunkter i Polhavet? Svært lite. Eksperimentelle studier viser at store økologiske forandringer finner sted blant små organismer i vannsøylen når temperaturen krysser en grense mellom 4-6 grader. Vi vet at det kommer til å skje i overflaten til det nordlige Barentshavet og nord for Svalbard i løpet av dette århundre. Men hvordan disse forandringene forplanter seg oppover i næringskjeden og fører til positive eller negative forandringer for kommersielt viktige organismer er langt utenfor forskernes kjennskap. Vi må derfor leve med usikkerhet, men det er avgjørende at man regner med at vippe- eller tippepunkter eksisterer. Å følge flokken, det vil si å neglisjere at økologiske vippe- eller tippepunkter eksister, er en kardinalfeil som man burde unngå.
Det er viktig at man regner med slike raske reversible eller irreversible forandringer. Videre burde man være på utkikk etter hvor disse vippe- eller tippepunkter finnes og når de kan oppstå.
Og man burde være på utkikk etter alarmsignaler slik at man kan prøve å stålsette seg før raske forandringer finner sted. Samfunnet på Svalbard må være på utkikk, mens forskere fortsetter å kartlegge hva økologiske vippe- eller tippepunkter er og hvor og når de inntreffer.
