Sensasjonelt funn i Sør-Varanger
 |
|
Helleristningene viser tydelige dyrefigurer, med detaljer som ribbein. Alle foto: Anja Roth Niemi / Tromsø Museum |
– Til tross for at arkeologer har lett etter helleristninger i dette området i mange tiår, har vi ikke funnet noen før nå. Funnet betyr at vi får en ny kildekategori som kan belyse flere sider ved dette samfunnet. Helleristninger gir oss innsikt i hvordan de som levde her da har sett verden rundt seg, og er en direkte avbilding av deres verden, sier prosjektleder ved Tromsø Museum, Anja Roth Niemi.
Helleristningene ble oppdaget i forbindelse med planene for oljeomlastingsterminal på Gamnes/Geresválla. Tromsø Museum er i gang med utgravninger av en boplass fra eldre steinalder og en samisk gammetuft fra nyere tid på oppdrag fra Norterminal AS. Helleristningene ble oppdaget av feltleder Erik Kjellman da han skulle ta en snarvei mellom de to lokalitetene rundt lunsjtider i midten av august.
 |
| Finneren av helleristningene, Erik Kjellman sammen med Janne Oppvang. Begge er feltledere ved utgravningene på Gamnes. |
– At Erik fant disse helleristningene er en kombinasjon av å være på rett sted til rett tid. Hadde han gått forbi dette feltet mens det lå i skyggen, hadde det vært naærmest umulig å oppdage. Men sola stod riktig, og Erik er en observant person med et årvåkent øye, sier Roth Niemi.
7000 år gamle
I fagmiljøet betegnes funnet som sensasjonelt og i en særstilling både regionalt, nasjonalt og internasjonalt som formidler av kunnskap om trosforestillinger, liv og samfunn i fjern fortid. Helleristningene kaster et nytt lys over kontakter og tradisjonsfelleskap blant steinalderens jeger-fangstbefolkning i det nordlige Europa.
Beliggenhet, motiv og stil indikerer at figurene ble hugget inn i berget rundt 4200-5200 før vår tidsregning. De er altså trolig rundt 7000 år gamle. Figurene er mellom 10 og 40 centimeter store, hugd inn på en 15 meter lang og inntil 3 meter høy bergflate. Den nyoppdagete bergkunsten består av et 30-talls figurer som avbilder rein og elg. Reinfigurene er gjerne avbildet som flokker av små og større dyr, mens elgfigurene ser ut til å opptre enkeltvis. Figurene har naturalistiske detaljer, som markerte «ribbein» og gevir på reinene og ører og hakeskjegg på elgene. Ettersom området ikke er ferdig undersøkt, er antallet figurer trolig større enn det som hittil er avdekket.
– Så langt har vi ikke funnet figurer av mennesker eller andre dyr enn rein og elg. Nå er det viktig å få dokumentert grundig det vi kjenner til og få avgjort omfanget. Vi er spent på å se om det er et bredere motivvalg her enn de vi kjenner fra Alta, sier Roth Niemi.
 |
|
Prosjektleder Anja Roth Niemi. Foto: Konstansen Karlsen |
Spennende plassering
Prosjektlederen forteller at bergkunsten ligger på en bergflate på et lite ness, der man har hatt direkte utsyn over fjordsystemet, mot Neidenfjorden og Munkefjorden.
– Man kan spekulere i om helleristningene er laget nettopp her fordi det var her folk møttes og overførte kunnskap og reiseruter. Det er viktig og interessant å utforske den store konteksten og den lanskapsmessige sammenhengen. Det vil bli et fokus i framtidig forskning, sier Roth Niemi.
Hun legger til at de ønsker å få gjort en grundigere undersøkelse på om det finnes flere bosettingsspor som ikke har vært fanget opp av registreringen.
– Spørsmålet er om vi har anledning til å gjøre det, eller om planprosessen har kommet for langt, sier hun.
Siden området ikke er ferdig undersøkt, har Riksantikvaren fått saken og vil ta stilling til hva som skal skje videre. Dette gjøres i nær dialog med Norterminal AS, Sør-Varanger kommune, Finnmark fylkeskommune og Tromsø Museum.
