Fullt fokus på studentene
Monica Alterskjær Sundset er ofte inne hos reinsdyra i forbindelse med sin forskning. Foto: Karine Nigar Aarskog |
– Dette er dyra mine. Det er de jeg forsker på, sier Monica Alterskjær Sundset med et smil, mens hun holder en håndfull lav foran seg.
Sundset er forsker og prodekan for utdanning ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE). Nå sitter hun på huk inne i en av innhegningene til Institutt for arktisk og marin biologi. Etter litt nøling, kommer to reinsdyr bort for å smake på laven. Sundset forteller at reinsdyrene er vant til mennesker, fordi det ofte er studenter her inne.
– Vi har høy åpenhet og lar studentene komme hit og jobbe med dyra. Vi ønsker å introdusere forskning også på lavere grad, så studentene får smake på hva det vil si å forske, forteller hun.
På dette anlegget forskes det på reinsdyr, ryper, sjøpattedyr, moskus og laksefisk.
– Når vi har forsøk som går, er vi her ofte hele døgnet. All forskningen vår er knyttet opp til studentprosjekter, også bacheloroppgaver. Vi ønsker å dra inn kritisk tenkning på lavere grad, sier hun.
Fyrtårnmidler
BFE-fakultetet ble under årsfesten 26. mars tildelt 750 000 kroner i såkalte fyrtårnmidler. Midlene er ment for å stimulere til kvalitetsutvikling innenfor utdanning ved UiT. Fakultetet som fikk den gjeveste prisen, var Det juridiske fakultet (Jurfak), som mottok 1,5 millioner kroner.
Les også: Det juridiske fakultetet tildeles fyrtårnsmidler
Marcus Hoel Lie er prodekan for utdanning ved Jurfak. Foto: Karine Nigar Aarskog |
Prodekan for utdanning ved Jurfak, Markus Hoel Lie, forteller at de jobber med studiekvalitet på flere områder. Blant annet er de i gang med å utvikle et digitalt forkurs til nye studenter, som skal gjøre overgangen fra videregående skole lettere.
– Det er en innføring i hva jusstudiet handler om. For enkelte studenter kan det være vanskelig å komme i gang med studier, fordi man får større frihet og dermed også mer rom for å gjøre andre ting, sier Hoel Lie.
Nye studenter får også tilbud om kollokvier med erfarne studenter, et tilbud som allerede eksisterer, men som nå skal bli utvidet. I tillegg har fakultetet ansatt en egen pedagog som skal veilede de ansatte i hva som er god undervisning.
– Det er et ledd i å deprivatisere undervisningen, som er et like stort anliggende for fakultetet som for hver enkelt underviser. Det skal fortsatt være akademisk frihet, men vi trenger en dialog om hva som er god undervisning, sier Hoel Lie.
Les også: Det gjøres mye godt arbeid
Opptatt av kvalitet
Ledelsen ved UiT jobber aktivt for å få et større fokus på hva som er utdanningskvalitet og hvordan man kan oppnå det. Tanken med fyrtårnmidlene er å få noen fagmiljøer som kan gå i front og dra med seg flere.
– Vi må se alt i sammenheng for å få bedre undervisningskvalitet. De miljøene som lykkes og får midler, må spre arbeidet de gjør videre til andre. På den måten får vi utviklet pedagogisk kvalitet og god utdanningsledelse, sier prorektor for utdanning og kvalitet ved UiT, Wenche Jakobsen.
Jurfak har allerede gode resultater å vise til. Fakultetet skårer høyt på Studiebarometeret og på Juristforbundets undersøkelse, der studenter svarer på hvor tidlig de har fått jobb etter endt utdanning og hvor fornøyde de var med studiet. Også arbeidsmarkedet gir gode tilbakemeldinger på kandidater som kommer fra UiT.
Hoel Lie forteller at de ved fakultetet er i ferd med å digitalisere deler av studiet.
– Vi har et prøveprosjekt der én av forelesningene skal digitaliseres. Vi må ha et bevisst forhold til hva forelesningene skal tilføre i tillegg til pensum, og da er det ikke sikkert den tradisjonelle måten, med en forelesning på 45 minutter uten interaksjon med studentene, er den beste, sier Hoel Lie.
Undersøkelser har vist at det å få spørsmål underveis skjerper oppmerksomheten hos studentene på en annen måte, enn når de passivt sitter og hører på en foreleser.
– Dagens ungdom er også vant til interaksjon på en annen måte enn for bare noen år siden, sier Hoel Lie.
Wenche Jakobsen er opptatt av utdanningskvalitet. Foto: Karine Nigar Aarskog |
Status å undervise
UiT jobber med utdanningskvalitet på flere måter. Arbeidet springer ut fra et strategisk utdanningsutvalg, der Jakobsen sitter sammen med prodekanene for utdanning og undervisning ved fakultetene. I tillegg er studiedirektøren og Result representert, det samme er studentene.
Som de første i landet har UiT, sammen med NTNU i Trondheim, gått ut og sagt eksplisitt at de skal utvikle et pedagogisk meritteringssystem. Det kommer fram i Stortingsmeldingen om konsentrasjon for kvalitet, som ble lagt fram i mars.
– Professorer, amanuensiser og lektorer som gir god undervisning skal merittere på det, forklarer Jakobsen.
Det er satt ned en felles gruppe som skal levere en rapport ved årsskiftet. Den vil blant annet inneholde kriterier for hvordan man skal vurdere for merittering. Blant kriteriene er bruk av digital teknologi, som er en del av UiTs strategi fram mot 2020.
Les også: Den digitale vendingen
Det er strategisk utdanningsutvalg som skal lage spisskriteriene for undervisningskvalitet.
– Det er satt av 4,5 millioner kroner til arbeidet, sier Jakobsen.
Bor ute i telt
Ved Institutt for arktisk og marin biologi har de en egen gård med dyr. I store innhegninger løper reinsdyr fritt, og bak et av nabogjerdene bor to moskuser. Inne i en av bygningene er det en egen operasjonssal og laboratorier til forsøk.
Sundset forsker på metanutslipp fra reinsdyr. Reinen tas med inn på et av laboratoriene og settes i en stor kasse, som måler hvor mye metan reinen produser. For at ikke stress skal påvirke reinens metabolisme, og dermed resultatene, er det viktig at den er trygg og vant til det som skal skje. Her er studentene en uunnværlig ressurs, sier Sundset.
Monica Alterskjær Sundset sammen med en av de to moskusene som for tiden bor på gården til Institutt for arktisk og marin biologi. Foto: Karine Nigar Aarskog |
– Studentene bor i perioder i telt ute sammen med reinsdyrene. De trener dem på å gå i bånd og bli håndtert. Også rypene må bli vant til mennesker, sier hun.
Siden hun har en halv stilling som forsker og en halv stilling som prodekan, er hun avhengig av hjelp fra studentene til å få gjennomført forsøk.
– Det er også veldig artig å jobbe sammen med studentene. Det utfordrer meg faglig, sier Sundset.
Kathrine Tveiterås. Foto: Nils Christian Tveiterås |
Arbeidsliv og forskning
BFE-fakultetet fikk 750 000 kroner i fyrtårnmidler på grunn av prosjektet uFisk, som er forkortelse for utvikling og utdanning i fiskeri- og havbruksvitenskap. Essensen i prosjektet er å utvikle interaktive læringsarenaer, ved hjelp av tre pilarer. Den ene er å utvikle et nært samarbeid med arbeidslivet.
– Vi har 25 avtaler med næringsliv og forvaltning innenfor sjømatsektoren. De første studentene skal ut i arbeidspraksis allerede til høsten, sier instituttleder Kathrine Tveiterås.
Les også: Vi er sjømatnæringas fremtidige superhelter
Den andre pilaren er at studentene aktivt får delta i forskningsprosesser og lærer seg å bruke denne metodikken når de tilegner seg kunnskap. Derfor blir de introdusert for forskning allerede i bacheloroppgaven, lærer seg å stille kritiske spørsmål og får større forståelse for konklusjonene de kommer fram til. Den tredje pilaren omhandler tverrfaglig problemlæring.
– Fiskeri- og havbruksvitenskap er et flerfaglig studieprogram der studenten kommer borti fag som økonomi, samfunnsvitenskap, jus, biologi, marked og ledelse. Et hvilket som helst problem i sjømatnæringen trenger alle fagene for å bli løst. Dermed får studentene en helhetlig forståelse som kan utvikles videre ved bruk av case, i stedet for å bare knytte problemene opp mot hvert enkelt kurs, forklarer Tveiterås.
Det skal også utvikles et spill som skal simulere virkelige hendelser, der studentene er aktører.
– Det er veldig bra at UiT prioriterer midler til å ta tak i utdanningskvalitet på en praktisk måte, sier Tveiterås.
Jobber tverrfaglig
Også Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) har fått 750 000 kroner i fyrtårnmidler. Disse er knyttet til tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS).
– Her møtes studenter fra ulike studieprogram i læringssituasjoner som har relevans for fremtidig yrkesutøvelse, der tverrfaglig samarbeid er viktig for pasienten, forklarer prodekan for utdanning ved Helsefak, Mari Wolff Skaalvik.
Mari Wolff Skaalvik. |
Fakultetet har allerede gjennomført tre piloter innenfor TPS. I den ene møter medisinstudenter, sykepleierstudenter og radiografstudenter simulering av tre scenarier som kan oppstå på en røntgenavdeling ved UNN.
– Ved hjelp av en simuleringsdukke, kan vi for eksempel simulere at en pasient får hjertestans, og de ulike studentgruppene lærer å jobbe sammen i en slik akuttsituasjon, sier Wolff Skaalvik.
Den andre piloten omhandler legemiddelhåndtering, og involverer sykepleier- og farmasistudenter som samarbeider i en medisinsk avdeling på UNN. Den tredje piloten dreier seg om smertebehandling og skjer på Mortensnes sykehjem. Her er studenter fra fysioterapi, sykepleie og farmasi involvert.
I tillegg pågår det et prosjekt i Midt-Troms, der studenter fra ergoterapi, fysioterapi, medisin og sykepleierutdanningen samarbeider om felles pasienter i løpet av praksisperioder på to uker.
Senter for fremragende utdanning
– Vi ønsker å utvikle TPS til flere læringssituasjoner og flere arenaer. Det er et mål at alle helse- og sosialfaglige studieprogram skal ha deltatt i TPS i strategiperioden 2014-2020. Vi skal også utvikle studentdrevne sengeposter ved UNN og innenfor kommunehelsetjenesten og er i gang med samarbeidet om dette, sier Wolff Skaalvik.
På sikt vil fakultetet søke på nytt om å bli Senter for fremragende utdanning. Da de søkte om dette i 2013, nådde de nesten helt opp.
– Søknaden ble ikke vurdert til å være sterk nok med tanke på omfang og forankring i fagmiljøene. Med fyrtårnmidlene kan vi frikjøpe fagfolk på ulike studieprogram som kan utvikle piloter, og på den måten involverer vi fagmiljøene i enda større grad, sier Wolff Skaalvik.
– I tiden fremover arbeider vi med å ferdigstille en helhetlig plan for TPS for alle helse- og sosialfagstudiene på Helsefak og Finnmarksfakultetet. Studentene vil bli invitert inn i dette arbeidet, legger hun til.
Det er en målsetting å drive utdanningsforskning og dokumentere hvilken betydning tverrprofesjonell samarbeidslæring har for studentene, og hvilken effekt de får for pasientene.
– Utdanningskvaliteten vi har i helsetjenesten skal til syvende og sist komme pasienten til gode, sier Wolff Skaalvik.
Tett dialog med studentene
Monica Alterskjær Sundset mener det er et sterkt signal til fagmiljøene at det settes av mange millioner til kvalitetsutvikling innenfor undervisning og utdanning.
– Det blir tatt på alvor, og statusen blir løftet. Vi må bygge forskning og undervisning parallelt. Det er liten tradisjon for å se på grepene man gjør med utdanning og hvordan man skal måle resultatene rundt det, sier hun.
Hun mener det er tre viktige punkter, når man skal vurdere undervisningskvaliteten. Det ene er at underviserne og veilederne må være tilgjengelige og inspirerende for studentene i studiehverdagen. Det andre er at studiemiljøet er godt.
– Våre studenter knyttes sammen blant annet når de er ute på feltarbeid. De skal føle seg trygge og tørre å ytre seg og tenke kritisk. Det er det de lærer av, sier Sundset.
Det tredje punktet er at det bør være forståelse for at noen studenter ønsker å bytte studieretning.
– Det hender at studenter bommer på programmet de har valgt og ikke klarer å engasjere seg i det de skal studere. Det blir aldri noe bra. Da må vi gå i en dialog med studenten og snakke gjennom hva som er problemet og hvordan vi skal løse det, sier Sundset.
Result har laget en figur som viser hvilke områder UiT velger å ha et ekstra fokus på. |