– Må ta ansvar for fornybar forskning
Rektor ved UiT, Anne Husebekk, mener universitetet har et ansvar for å fremme fornybar forskning. Hun forsvarer likevel koblingen mellom oljeindustrien og forskning.
– Dette er et komplisert område, og vi kan ikke kutte petroleumsforskningen brått. Men vårt hovedsatsingsområde er fornybar forskning. UiT har et ansvar og skal ta et ansvar for fornybar forskning og for å bidra til en utvikling der man går fra fossilt brensel til fornybar energi, sier rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Anne Husebekk.
Hun deltok i tirsdagens UiT-frokost, som ble arrangert av studenter fra Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging. Temaet for etikkdebatten var hvorvidt UiT tar samfunnsansvaret alvorlig, når oljenæringen sponser studier, samtidig som verden trenger mer klimavennlig forskning.
 |
|
Anne Husebekk (t.v.), Morten Hald, Peter Haugan og Ingrid Bay-Larsen deltok i debatten. Foto: Karine Nigar Aarskog |
– En overgang til fornybar energi vil ta lang tid, og spørsmålet er om vi i mellomtiden skal stoppe oljeforskningen, eller bidra til å skaffe kunnskap. UiT ønsker ikke å bidra til å forlenge oljealderen, men det går ikke an å skru av oljekrana i morgen, sier Husebekk.
I dag finansierer oljeindustrien 65 av 212 millioner forskningskroner. I invitasjonen til debatten, stilte initiativtakerne spørsmål om UiT er i ferd med å knytte seg for tett opp til en industri, og om det er et paradoks at petroleumsfokuset kalles for miljøvennlig.
– Debatten har gått lenge andre steder i Norge, men ved UiT har man ikke hatt noe uttalt mål. Det er viktig at UiT kommer på banen og forteller hvor man står, sier Fredrik Angell, en av initiativtakerne.
Kritisk uttalelse
I februar i år ble forskningssenteret ARCEx (Research Centre for Arctic Petroleum Exploration) opprettet ved UiT. Senteret skal forske på såkalt miljøsikker oljeleting og fremskaffe ny kunnskap om petroleumsressursene i nordområdene. Fire måneder senere kom en kritisk uttalelse fra den nasjonale forskningsetiske komite for naturvitenskap og teknologi (NENT). Komiteen mener det er forskningsetisk uforsvarlig om petroleumsforskning hindrer omstillingsprosesser, slik at FNs klimamål ikke kan nås.
«Vi etterlyser en grundigere refleksjon fra universitetenes side over sitt ansvar som kunnskapsprodusent i et landskap med interessemotsetninger», skriver NENT i uttalelsen.
Dette ble også gjentatt i debatten av Ingrid Bay-Larsen, som er medlem i NENT og seniorforsker ved Nordlandsforskning.
– Jeg er glad NENT er tydelig på åpenhet, uavhengighet, bærekraft, føre-var-prinsippet og at vi må ta et ansvar. Men jeg mener at ARCEx ikke utfordrer etikken. Samtidig er bruken av kunnskap en utfordring, og jeg stiller spørsmål ved hvor tett universitetets forskning skal påvirke politiske beslutninger, sier Husebekk.
Styreleder i ARCEx, Morten Hald, er helt klar på at hans ansvar ikke går lenger enn å fremskaffe kunnskap.
– Forskningsprosjektet er laget av akademikere etter retningslinjer fra forskningsrådet. Industripartnerne kan ikke legge føringer på forskningen, og alle resultater skal være åpne og deles. Hvordan kunnskapen brukes i samfunnet, er ikke vårt ansvar. Det er politikk, sier Hald.
Har et samfunnsansvar
I tirsdagens debatt deltok også professor i geofysikk ved Universitetet i Bergen, Peter Haugan. Han er uenig med Hald, og er svært kritisk til at universiteter i Norge driver med petroleumsforskning.
– Det er ikke et skarpt skille mellom å skape kunnskap, som vi gjør på universitetene, og å bruke den kunnskapen, som politikerne gjør. Vårt samfunnsansvar er også å se på hvordan våre resultater brukes. Vi burde bruke kunnskapen vår til å se hvordan vi kan drive fram en omstilling. For det haster. Det er ikke nok å gå i riktig retning, vi må gå veldig fort, sier Haugan.
 |
| Berit Kristoffersen (t.v.), Fredrik Angell og Ruben Håvik tok initiativ til etikkdebatten. Foto: Karine Nigar Aarskog |
Ingrid Bay-Larsen i NENT mener bildet er sammensatt:
– ARCEx har en tydelig miljøprofil i sin strategi. Man kan selvfølgelig drive mer eller mindre miljøvennlig oljeutvinning, men med tanke på klimautfordringene, er det ikke like åpenbart hvordan økt oljeutvinning vil imøtegå universitets samfunnsansvar. Økt oljeproduksjon vil uansett bidra til klimautslipp, sier hun.
Den siste rapporten fra FNs klimapanel viser at det vil få katastrofale konsekvenser for mennesker og miljø, dersom man ikke gjør noen endringer.
Må omstille seg
– Universitetene bør utforske sin egen stiavhengighet, så ikke forskningsstrategien og agendaen blir fastlåst i samme mønster. Vi trenger forskning på omstilling, sier Bay-Larsen.
Hun legger til at NENT har fokus på en økt energimiks og omstilling til fornybar energi, og at det er viktig å se på helheten og balansen i satsingsområdene ved UiT.
Anne Husebekk mener UiT tar sitt ansvar på alvor, gjennom strategien mot 2020, som har et uttalt mål om å satse på fornybar forskning.
– Vi har landet flere prosjekter og ønsker også å lage fremragende miljøer innen fornybar energi, sier Husebekk.
Initiativtakerne er fornøyde med å ha fått satt i gang debatten ved UiT.
– Det kom fram motsetninger som man kan følge opp videre. Vårt mål er å få hovedaktørene på banen. Vi hadde ikke forventet å få noen klare svar i dag, men vi har fått løftet på lokket, sier forsker ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging, Berit Kristoffersen.
