Vil ha flere UiT-forskere til Frankrike
Det Norske Universitetssenter i Paris lokker med stipender for å få flere UiT-forskere til Frankrike. – Vi har hatt stor nytte av senteret, sier Linda Nesby i forskningsgruppen HAS.
Det Norske Universitetssenter i Paris (DNUP) jobber for å styrke kontakten mellom norske og franske forskere og forskningsmiljø, og lyser hvert år ut stipender av 1-2 måneders varighet til faglig opphold i Paris eller ved andre læresteder eller forskningsinstitusjoner i Frankrike.
– For oss har DNUP vært viktig for å introdusere stipendiater for et større internasjonalt nettverk innen medisinsk humaniora, sier Linda Nesby, forskninsgruppeleder i Health, Art and Society (HAS).
PhD i fokus
Den ene stipendordningen som er lyst ut, gjelder for PhD-stipendiater i samfunnsfag, humanistiske fag og jus fra de fire universitetene som eier DNUP; UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.
– Vi vil gjerne ha flere søkere fra UiT Norges arktiske universitet. Dersom det er ansatte i postdoktor-stillinger som er interessert, kan også de bli tatt i betraktning, sier senterleder ved DNUP, Johs Hjellbrekke.
Franske forskere
DNUP disponerer også et mobilitetsstipend som norske forskere kan søke på for å finansiere franske forskere til Norge. Stipendet kan dekke samarbeidsprosjekter, gjesteforelesninger, korte gjesteforskeropphold og støtte til mindre konferanser med franske deltakere.
– Søknadsfristen for begge stipendene er 1. februar, sier Kirstin B. Skjelstad, administrativ leder ved DNUP.
22 forskere
I tillegg til stipendordningene, fungerer DNUP som et møtested for kurs og konferanser for forskere fra de fire eierinstitusjonene.
– For mange er det både rimeligere og mer praktisk med Paris som møtested i stedet for å hente foredragsholdere til sitt hjemmeuniversitet, sier Kirstin B. Skjelstad. Den erfaringen har forskningsgruppen Health, Art and Society, ved UiT. Da de samlet 22 forskere fra England, Tyskland, Frankrike, Argentina, Danmark, Sverige og Norge i september 2018, var det enklere med møtested Paris enn Nordens Paris. For selv om symposiumet var i regi av UiT og HAS, var det kun 6 av deltakerne som reiste fra Tromsø.
5 stipendiater
Blant de 22 deltakerne, var det fem stipendiater.
– For oss er det rent forskningsmessig viktig å ha med stipendiater. At støtten fra DNUP beregnes ut fra antall stipendiater som deltar på arrangementene, blir dermed en finansiell bonus for oss, sier Linda Nesby. Forskningsgruppen HAS har hatt flere workshops i regi av det norske universitetssenteret.
– At senteret ønsker å styrke forbindelsen mellom franske og norske forskere, har gjort at vi har knyttet til oss kontakter vi ikke ellers ville fått øynene opp for, sier Linda Nesby. Forskningsgruppen har mange eksterne medlemmer for dem er det både enklere og rimeligere å møtes i Paris enn i Tromsø.
– Workshopene i Paris vært med på å styrke HAS internasjonale og tverrfaglige profil og gjort oss til en mer robust og sammensveiset forskningsgruppe, mener Nesby.
Pionerarbeid
Det siste arrangementet HAS hadde i Paris, «Patient as Text – revisited», dreide seg om pasientfortellinger fra et tverrfaglig perspektiv.
– Vi ønsket en markering av at det var 20 år siden utgivelsen av Petter Aaslestads pionerarbeid innen medisinsk humaniora, Pasienten som tekst. Pasientrollen i psykiatriske journaler. Gaustad 1890-1990, sier Nesby. I tillegg til at Aaslestad selv var til stede var også professor Jens Brochmeier fra det amerikanske universitetet i Paris hovedtaler.
