– Høyt under taket når EDL er invitert
Sett av torsdag kveld hvis du er opptatt av hvordan forskere og pressen formidler samiske forhold. Da blir det fire innlegg og en debatt om dette ved UiT.
– Møtet starter klokka 18.00 i Champagnekantina, forteller arrangementsansvarlig, professor Øyvind Ravna ved Det juridiske fakultet.
Han er leder av forskergruppa for same- og urfolksrett ved UiT og slår fast at det blir et spennende debattmøte om den offentlige samtalen knyttet til samiske spørsmål. Kanskje særlig fordi Jarl Hellesvik fra organisasjonen EDL (Etnisk og demokratisk likeverd) er invitert som en av innlederne, noe Ravna mener er riktig, fordi det skal være høyt under taket når UiT debatterer egen forskning.
Hvem kom først er ikke tema
Ravna slår fast at dette er et seminar om forskere og pressens rolle i formidling av forskning relatert til samiske forhold. Altså er dette ikke en debatt om samene er urfolk eller «hvem som kom først». De fire innlederne er Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i avisa Nordlys, Einar Niemi, professor emeritus, UiT Norges arktiske universitet, Jarl Hellesvik, leder av Etnisk og demokratisk likeverd (EDL) og til slutt Gørill Nilsen, professor ved UiT.
Etter korte innledninger fra hver av de fire vil det bli en debatt som ledes av professor Anna Nylund ved UiT.
– Den akademiske samtalen om samiske spørsmål har en bred plass i publikasjonen Nordnorsk debatt og i andre medier. Denne offentlige ordvekslingen og debatten stiller krav til formidlingsinnhold, deltakernes tilnærming, og medias redaktøransvar. Dette er forhold som vil bli drøftet og debattert på dette seminaret, sier professor Øyvind Ravna.
Samene som urfolk er ikke tema for denne debatten, fastslår Øyvind Ravna.
Åpne for hugg
Hva er det så etter arrangørens mening som er viktig med denne debatten?
– Denne debatten er viktig fordi avisa Nordlys og andre aviser er en viktig arena for formidling av forskning; man får raskt ut sine funn og man når en bred målgruppe. Kronikkformen fordrer samtidig at forskerne klarer å levere budskapet i korthet, uten samtidig å nytte «telegramstil». Innholdet skal ha formuleringer som gjør at leserne legger merke til det som skrives i flommen av innlegg. En annen utfordring ligger i at forskere stiller seg åpne for hugg fra meningsmotstandere og folk som vil bestride forskningen. Et kritisk blikk på forskningen er bra, men det fordrer samtidig visse rammer for debatten og her har både forskerne og ikke minst nyhetsmediene et ansvar. Gjennom å invitere Skjalg Fjellheim håper vi å få mer kunnskap om hva som ligger i avisenes redaktøransvar. Hva som forventes av UiT-forskere håper vi vil bli belyst både av innlederne og andre deltakere i debatten, sier Ravna.
Kritisk fokus på forskning
– Det kan reises spørsmål ved hvorfor vi i en debatt som var, og fortsatt er, ment for UiTs forskere, har åpnet podiet for EDL, en organisasjon som ikke driver forskning eller baserer sine standpunkter på forskningsmessig kunnskap. Grunnen ligger dels i klare anmodninger om å la organisasjonen komme til orde, siden de deltar aktivt i debatten med et kritisk fokus på deler av UiTs forskning. Videre ligger det i at det skal være høyt under taket når forskergruppen for same- og urfolksrett ved UiT arrangerer seminarer og debattmøter som dette. Samtidig understreker jeg at dette er et seminar om forskere og pressens rolle i formidling av forskning relatert til samiske forhold, og ikke en debatt om samene er urfolk eller «hvem som kom først», avslutter Øyvind Ravna.
