Hvem påvirker ditt valg av underholdning?
 |
| Noen algoritmer har som mål å finne ut hvilken type underholdning du og jeg liker å se på. Filmselskapene har mulighet til å benytte algoritmer for å finne ut om filmen de vil lage blir en suksess eller ikke. Illustrasjonsfoto: Colourbox |
Artikkelen er hentet fra Labyrint nr. 2. 2015
Mens du tidligere fikk anbefalt hva du skulle se på TV og kino, eller hvilke bøker du skulle lese av venner, familie og filmanmeldere - kort sagt andre mennesker, så er det nå stadig vanligere å få anbefalingene via dataprogrammer.
Det skjer ved at algoritmer utviklet av programmerere finner fram det de mener passer best til deg. Alt basert på data om hva du har vist interesse for tidligere. Det er derfor du får anbefalinger om «andre bøker relatert til ditt tidligere søk», når du leter etter bøker på internettbutikken Amazon.
Video- og strømmingstjenesten Netflix kommer også med anbefalinger basert på serier og filmer du allerede har sett. Resultatet er at innflytelsen på dine og mine leser- og seervalg blir ganske stor. Noen forskere mener derfor at vi kan begynne å betrakte algoritmene som kulturelle beslutningsmekanismer.
– Algoritmen selv tar ingen beslutninger, men den leverer beslutningsgrunnlaget. Og som med alt annet er det både en fordel og en ulempe knyttet til det. Fordelen er at du får mer av det du liker fordi anbefalingene er skreddersydd til deg. Ulempen er at du i mindre grad blir overrasket med noe nytt, sier førsteamanuensis Holger Pötzsch ved Institutt for kultur og litteratur, UiT.
Les mer: Algoritmer styrer din hverdag
Relevant innhold
Algoritmer er et gammelt, matematisk begrep, men kom virkelig til sin rett da den elektroniske datamaskinen første gang ble tatt i bruk rundt andre verdenskrig. Algoritmer brukes til å fortelle datamskinen hvilken jobb den skal gjøre - og hvordan. Algoritmenes store fordel er ikke at de gjør jobben så mye bedre enn mennesker, men de gjør den ekstremt raskt.
Årsaken til at bedrifter lar algoritmene gjøre kulturanbefalingene, er ønsket om å tilby deg relevant innhold slik at bedriften kan beholde deg og alle andre som kunder lengst mulig. Og selvfølgelig: tjene penger. Reklameverdien er stor.
Netflix lanserte i 2006 konkurransen The Netflix Prize, hvor de blant annet utlovte én million dollar til den første som kunne forbedre selskapets eksisterende anbefalingsalgoritme. Det tok tre år. Netflix er nå en av de største på markedet.
Epagogix er et annet firma i USA som kan fortelle filmskapere i Hollywood om filmen deres blir en suksess eller ikke. Basert på algoritmer som pløyer seg gjennom enorme mengder data (såkalt big data) om tidligere utgitte filmer, kan de gi råd om alt fra hva filmen bør handle om, til hvem som bør spille i den.
 |
| En av seriene man vet er basert på algoritmer, er House of Cards. Netflix gjorde hjemmeleksa si før de startet serien: De fant ut hva folk liker å se på. Serien ble ikke uventet en stor suksess. Foto: Netflix Media Center |
Ekko-kammer
Allerede på 1950-tallet satt analytikere og så på TV for å finne ut hva som fenget seerne. Hensikten var å sette inn reklame på de tidspunktene målgruppen satt og så på sine favorittprogram. Algoritmene kan gjøre denne jobben både raskere og mer spesifisert.
Men der noen ser algoritmer som et kreativt verktøy, ser andre bare et kommersielt. Problemet er at man kan komme til et punkt der alle filmer blir veldig like, og kreativiteten blir lidende.
– Ja, bruken av algoritmer kan føre til at vi i økende grad ser en forflatning av kulturuttrykk. Vi kan risikere å gå glipp av noe nytt – noe som tvinger oss til å se noe på en helt annen måte, og det ville jo være synd, sier Pötzsch og fortsetter:
– En av årsakene til at vi bør være litt skeptiske til at algoritmer skal gjøre utvalget for oss, er at vi kan ende opp i «ekkokamre». Det vil si at vi i økende grad mottar informasjon vi liker og fra folk som mener det samme som oss. Det blir som små samfunn hvor man får bekreftet alle antakelser og oppfatninger man måtte ha, uten å få tilgang til motinformasjon.
