Humanioramelding med språk- og lærerfokus
– Humaniorafagene er av avgjørende betydning hvis vi skal kunne navigere godt gjennom noen av de endringene vi står overfor som samfunn. Hvis vi ser rundt oss i dagens verden på klimaendringer, migrasjon og raske teknologiskifter, er vi raskt inne på spørsmål om identitet, verdier, religion, kultur og etikk – det vil si humanistiske perspektiver, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da han formidlet hovedpunktene i Humaniorameldingen onsdag.
Positive signaler
Siden selve meldingen blir lagt fram tidligst fredag, valgte ministeren å presentere ”Den nært forestående meldingen til Stortinget om humaniora i Norge.” Han lovte ikke friske penger, men snakket om å endre fokus og å invitere humaniora tydeligere inn der pengene allerede er.
– Signalene han kom med er svært positive, mener Sonni Olsen, dekan ved Fakultetet for humaniora, statsvitenskap og lærerutdanning, UiT. Hun er spesielt fornøyd med signalene fra kunnskapsministeren om at humaniora skal sterkere inn i Forskningsrådets brede programmer og ministerens fokus på lærerutdanning og språkfag.
Felles bekymring
– Vi deler også en felles bekymring for den store lærermangelen vi ser i nord, sier Olsen. Hun la også merke til at ministeren tok opp utfordringene med fremmedspråk i skolen, spesielt i nord, og håper at Humaniorameldingen vil inneholde tiltak for å motivere også ferdig utdannede lærere til å ta etter- og videreutdanning i språkfag.
I sin presentasjon sa ministeren at regjeringen er villig til å betale for å sikre språkfag og andre småfag ved universitetene, men la til:
– Nøyaktig hvordan det skal skje, må vi finne ut i dialogen med universitetene og høyskolene som med full akademisk og institusjonell frihet skal stå for tilbudet.
Tettere bånd
Selv om kunnskapsministeren presiserte flere ganger at Humaniorameldingen ikke kommer med en stor pengesekk på slep, åpner han likevel for ekstraordinære tiltak for å få flere til å velge lærerutdanning og ta lærerjobb i distriktene, og for å få flere til å undervise i fremmedspråk.
– Vi vil vurdere flere typer tiltak for å bøte på dette, og ser både på kollektive løsninger og individuelle insentiver. Men disse tiltakene er ikke tatt med i meldingen, sa Røe Isaksen.
Næringslivet
I sin presentasjon snakket kunnskapsministeren også om at han ønsker tettere bånd mellom studenter, humanistisk utdanning og arbeidslivet, blant annet gjennom praksisordninger. Han kom inn på mye av det samme som kom fram i seminaret Humaniora i endring under Peter F. Hjort-seminaret i Tromsø i forrige uke.
– I dag er nok ikke næringslivet klar over hva humaniora faktisk kan by på av kunnskap, og studenter fra humaniora ser ikke alle mulighetene som ligger i arbeidsmarkedet, mener kunnskapsministeren.
Humaniorafokus
Presentasjonen av Humaniorameldingen var en del av et stort humaniorasymposium på det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Programmet inneholdt blant annet formidling av et bredt spekter av humanistisk forskning, hvor blant andre professor Else Grete Broderstad fra Samisk senter ved UiT presenterte Sami cultural encounters: indigenous research between conflicts and bridge building
Les mer:
Næringslivet ønsker flere som kan tysk