Humaniora-studenter vil ha tettere samarbeid med næringslivet
– Som humaniorastudent kan det være vanskelig å se hva faget mitt kan brukes til, og jeg skulle ønske at vi kunne få litt mer hjelp til å se de mulighetene som finnes i jobbmarkedet, og til å forstå bedre selv hvordan kompetansen vi faktisk har kan være relevant for arbeidslivet, sier Thea Isaksen, etter å ha deltatt på et seminar hvor nettopp næringslivet, akademia og humaniorastudenter møttes for å diskutere Humaniora i endring.
Bedriftsstyrer med filosofer
Isaksen hadde fått med seg at konsernsjef i Sparebanken Nord-Norge, Jan-Frode Janson har uttalt at bedriftsstyrer har godt av å få inn kompetanse fra for eksempel statsvitenskap og filosofi, og da masterstudenten i filosofi meldte seg på Peter F. Hjort-seminaret 2017 var det for å lære mer av hva næringslivet etterspør av kompetanse når de skal ansette folk. Det samme gjorde Nynke Van Djik. Som nyinnflyttet til Norge håpet UiT-studenten at onsdagens seminaret kunne gi henne noen svar på hva norsk næringsliv etterspør.
– Det var lærerikt og oppløftende å høre at næringslivet etterspør kompetanse fra humaniora, for du ser det aldri i jobbannonsene, mener Van Djik.
Verdifullt
Under diskusjonen om Humaniora i endring, var det først innledninger fra kommunikasjonsdirektør i Hurtigruten, Anne-Marit Bjørnflaten, direktør ved Museum Nord, Geir Are Johansen, førsteamanuensis ved UiT, Holger Pötzch, og Hanne Hammer Stien, daglig leder ved Polarmuseet og universitetslektor ved Kunstakademiet. Alle var enige i at humaniora var viktig for både næringslivet og samfunnsutviklingen, men ingen var så tydelig som kommunikasjonsdirektøren i Hurtigruten, Anne-Marit Bjørnflaten.
Humaniora og nordlyset
– Nå må også humaniora melde seg på i debatten om hvem som skal ha æren for den store økningen i vinterturismen i nord. Nordlyset er vakkert, men uten mytene, historien, fortellingene og forventningene, hadde vi ikke sett den fantastiske økningen i turister på vinterstid. Våre båter nå nesten like fulle på vinterstid som på sommeren, sa Bjørnflaten. Hun mente at for eget selskap, så var språk, kulturforståelse, kunnskap om turisme, historie og historiefortelling, like viktig som både juss og økonomi.
Relevant jobb
Flere av foredragsholderne og deltakerne på seminaret kom inn på at ikke alle med utdannelse fra humaniora kunne forvente å få jobbe med akkurat sitt fag.
– Vi får kanskje ikke bruke alt vi har lært, men ett av budskapene som ble gjentatt flere ganger i dag, var at vi gjennom vår utdanning blir flinke til å lære – og at vi derfor tilpasser oss nye arbeidsoppgaver fort, sier Solfrid Straale Hovda, som studerer antropologi ved UiT i Tromsø.
Tettere bånd
I den over tre timer lange diskusjonen under Peter F. Hjort-seminaret onsdag, ble det også etterlyst tettere bånd mellom arbeidslivet og de humanistiske fagene ved UiT.
– Koblingen mellom akademia og næringslivet er viktig, og vi må få på plass yrkestankegangen og praksisemner allerede tidlig i utdanningen, mener Elise-Margrethe Hansen Modell, som tar master i organisasjon og ledelse ved UiT i Tromsø.
Nasjonal debatt
Onsdag 22. mars skal kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presentere regjeringens humanioramelding.
– Diskusjonene i dag har gitt verdifulle innspill til debatten om humaniora, og jeg tror at vi vil dra nytte av dem i møtet med regjeringens nye humanioramelding, mener Sonni Olsen, dekan ved fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanningen.
