Hvorfor har vi merkedager?
Hva er en merkedag?
Marit Anne Hauan: –Det er dager med spesiell betydning for folk, dager som er viktige å huske fra år til år. De er utropstegn i året, markører som forteller noe om hva som burde vært gjort, hva som bør gjøres eller hva som kan komme. Det finnes mytiske, religiøse og historiske hendelser som danner bakgrunnen for merkedagene, men de får gjerne et tydelig lokalt innhold. I Nord-Norge var jula ei viktig høytid for å ta varsel om kommende Lofotfiske eller sjekke været for vinteren.
Hvorfor har vi merkedager?
Marit Anne Hauan: – Før folk kunne lese og skrive var det viktig å finne måter for overlevering av folkevett og klokskap, vår felles hukommelse. Noen dager var viktige markører for jordbruket, andre for fisket eller for hvordan dyrene skulle behandles. I samfunn hvor de var helt avhengig av å få fram avlinger for å kunne overleve, var det viktig å vite når frøene måtte i jorda for at det avlingen skulle få tid til å bli moden. Skal du sanke mat fra naturen er det viktig å vite når det skal skje, slik at du for eksempel lar vekstene bli modne nok og samtidig rekke å tørke det som skal tørkes tidsnok før vinteren kommer. Er det tider på året hvor en type fisk er bedre enn en annen, kan merkedagene fortelle om det. Hundedagene er et slikt eksempel. Etter 23. juli skulle man ikke spise fisk med ”r” i navnet i en hel måned. Dette kan ha sammenheng med at det er den tiden på året hvor seien er best i nord og makrellen er feit og fin i sør.
Liv Helene Willumsen: – Merkedagene kunne også være kulturelle markører som representerte fortellinger om krefter i verdenen og ga klare signaler om hva man ikke kunne gjøre. Noen dager var mer magiske og hadde sterkere krefter i seg enn andre.
Er det merkedager gjennom hele året?
Marit Anne Hauan: – Alle årets måneder har merkedager, noen er eldre enn andre, og hva som regnes som merkedager har endret seg. Mens det før var markører knyttet hvordan vi skulle leve sammen og i fred med naturen, har de mest moderne merkedagene et annet innhold. For noen har seriestarten i fotball blitt en så viktig dag at den – godt hjulpet av mediene –fremstår som en merkedag.
Hvordan ble merkedagene kjent?
Liv Helene Willumsen: – Før vi fikk den skriftlige kalenderen var primstaven i bruk for å huske merkedagene. Primstaven var en flat, stavformet og evigvarende kalender laget i tre, og hvor forskjellige merkedager var markert med inngraverte symboler. Kalenderen på primstaven har sitt opphav i den katolske kirkekalenderen, men mange merkedager er nok mye eldre enn kristendommen. Vi har skriftlige kilder for de siste tusen årene, men vi antar at flere av merkedagene er av førkristen tid, altså mer enn tusen år gamle. Disse dagene har vært viktige i folks liv og blitt overlevert muntlig gjennom mange generasjoner.
Er noen merkedager spesielle?
Liv Helene Willumsen: – Noen merkedager er markører for overganger eller vendinger i naturen, og både årets lyseste og årets mørkeste dag var kjent for å ha ekstra sterke krefter knyttet til seg. De ble trolske merkedager, og sankthansaften og Halloween er noen av mest magiske av alle merkedagene.
Hva er spesielt med sankthansaften?
Marit Anne Hauan: – I utgangspunktet er nok dette en førkristen feiring, en feiring av sommersolvervet, årets lengste dag. I den folkelige tradisjonen er kvelden knyttet til vern og ønske om en god avling. Tradisjonen med bålbrenning er gammel, og ilden skulle beskytte buskapen mot alt vondt. Det norske ordet jonsok betyr jonsvaka og er en katolsk minnedag for døperen Johannes. Det finnes mange lokale tradisjoner og betydninger for sankthansaften, og i Danmark heter det at om du plukker inn blomster og legger under hodeputen vil du drømme om hvem du vil gifte deg med.
Liv Helene Willumsen: – Tidligere trodde man at det kunne komme røyk fra gjemmesteder for skatter akkurat på denne natta. Sankthansaften ble også sett på som en trolsk merkedag og markering av sankthans er godt belagt i skriftlige kilder helt fra 1600-tallet. Dagen ble lenge sett på som en dag da grensen mellom den verden vi ser og det underjordiske var lett å krysse. Det var bare ei tynn hinne mellom vår verden og det hinsidige.
Finnes det trolske beretninger om sankthansaften?
Liv Helene Willumsen: – I Skottland er det både beretninger fra folketroen og i kunsten om at alver var på leting etter små menneskebarn sankthansaften. De tok med seg ungene de fant og la igjen sine egne barn i vogga. Dersom foreldre fikk unger som ble veldig syke eller ikke ble så vakre som forventet, ble det sagt at ungen var en ”bytting”, et alvebarn.
I Norge ble sankthansaften i en lang periode forbundet mørke krefter, djevelen og trolldom. Siden trolldom ble sett på som kriminelt, finnes det rettsreferat hvor kvinner forteller om sine gjerninger som hekser på sankthansaften. I tilståelser fra en trolldomssak i Vardø i 1663, bekjente Solve Nilsdatter at hun hadde danset med andre trollkvinner på fjellet Domen utenfor Vardø på sankthansnatten. I disse rettssakene ble kvinnene utsatt for tortur, og bekjennelsene deres vitner om at troen på sankthansaften som en magisk og trolsk kveld var godt kjent. Solve Nilsdatter sa blant annet at hun hadde vært med på en tur til helvete for å se på dets herlighet og beskaffenhet. Djevelen hadde vært midtpunktet, og han hadde blåst på en lur og langeleik for trollkvinnene.
Hvorfor feirer vi med bål?
Marit Anne Hauan: – Ilden har tradisjonelt sett betydd renselse og beskyttelse mot det onde, og dagens folkefest og bålfeiring har utgangspunkt i akkurat det.
Liv Helene Willumsen: – For de som innrømmet befatning med djevelen og hans vesen fikk ilden samme betydning, men med helt andre konsekvenser. Solve Nilsdatter ble dømt til døden på bålet blant annet for sin deltakelse på trolldomssamling på sankthansaften. At hun ble brent levende skulle gi håp om salighet. Ilden skulle rense bort alt det onde.
Har merkedagene noen betydning i dag?
Liv Helene Willumsen: – Ja, vi leser fortsatt i avisene om folk som spår sommeren ut fra merkedager, og Halloween har blitt til en stor fest, både for store og små. Merkedagene vil leve videre, om enn med et annet innhold enn før. Jeg setter stor pris på sankthansaften, som en dag hvor vi tar vare på hverandre og feirer sammen – samtidig som det er en historisk dag med mange undertoner.
Marit Anne Hauan: – Dessuten tror jeg at vi trenger dem, som små pauser i hverdagen. Historisk sett er for eksempel natt til første juledag en veldig sterk merkedag med et innhold som minner om mye av det trolske fra sankthansaften. Onde krefter var i sving på natten, det var skummelt å være ute og døgnet ble derfor en dag for familien å være hjemme og samlet, noe jeg setter pris på den dag i dag. Derfor er nok første juledag min personlige favoritt blant merkedagene, en dag hvor vi kan sette alt på pause og gå i pyjamas så lenge vi vil.
