Havets sølv kan bli gull verdt
 |
| Med hvalene helt inne i fjæra, oppstår det både muligheter og utfordringer for hvalturismen. Foto: Stig Brøndbo |
– Det er et arktisk turist-Klondyke vi er vitne til nå. Spørsmålet er om vi klarer å ta vare på potensialet som ligger i hvalturismen slik at både hvaler og turister blir ivaretatt, sier professor Arvid Viken ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved UiT Norges arktiske universitet.
På workshopen snakket Viken og førsteamanuensis Anniken Førde om reiseliv- og stedsutvikling knyttet til hvalsafari med utgangspunkt i forskning fra Andøya.
 |
| Førsteamanuensis Anniken Førde og professor Arvid Viken har forsket på hvalturisme på Andøya. Foto: Stig Brøndbo |
Unik situasjon
– I Tromsø ser vi en unik situasjon, med hvalene helt inne i fjæra i en by med 70.000 innbyggere. Folk er nysgjerrige, hvalene er lett tilgjengelige. Jeg har selv vært med bil i Kaldfjorden, det er jo kaos der. Kaos er ikke bra for turistnæringen, sier Viken.
Professoren ser også utfordringer til sjøs, med mange private småbåter som kommer tett på hvalene.
Han får støtte fra forskerne Christian Ramp og Heike Vester. Ramp har jobbet med hvalturisme og forsket på hvaler i flere tiår rundt om i verden.
Stresset
– Vi ser at dyrene blir veldig stresset om de får besøk av for mange båter, om besøket vare for lenge og om båtene kommer tett på, sier Ramp.
Både han og Vester anbefaler en minimumsavstand til dyrene på 100 meter.
– Dersom hvalene kommer nærmere, er det viktig å skru av motoren, sier Heike Vester, som forsker på spekkhuggere for Ocean Sounds i Henningsvær. Vester har i perioder oppholdt seg sammen med spekkhuggerfamilier i flere måneder i strekk, og sier at dyrene er som mennesker – de kan ha gode og dårlige dager.
– Uansett er det veldig viktig ikke å forstyrre hvaler som ligger rolig i overflaten for å hvile. Er du i nærheten av hvaler på vandring, er det viktig å holde god avstand og ikke å gå med båten foran eller bak dem, sier Vester.
 |
| Heike Vester har forsket på spekkhuggere, og oppfordrer båtførere til å holde avstand. Foto: Stig Brøndbo |
Usikkert
Siden sildas endring av vandremønster er den direkte årsaken til at hvalene kommer inn i fjordene, ble det påpekt av flere aktører at silda kan forsvinne like fort som den dukket opp i 2010.
I Tysfjord var det tre båter involvert i hvalturismen i 1998. I 2006 var antallet økt til 29. Året etter var silda borte, det samme hva hvalene.
– Akkurat det samme kan skje hos oss, så når noen begynner å snakke om eget besøkssenter for hvalturisme i Tromsø, så er jeg skeptisk, sier professor Viken.
Sølv blir gull
Også produktutviklingssjef i Hurtigruten, Vebjørn Jacobsen, var opptatt av at silda kan bli borte like fort som den dukket opp.
– Uansett hvor lenge hvalene er her, må produktet vi skal selge bygge på kvalitet. Kundene som kommer hit for å se på hval og nordlys, er krevende gjester som stiller krav til det de har betalt for. Og vi må tørre å ta oss betalt for det vi kan tilby dem. Dersom vi mener det er eksklusivt, må vi prise det deretter. Vi vet ikke hvor lenge det varer, hvalene følger silda. Men havets sølv kan bli gull for turistbransjen, sier Jacobsen.
Fornøyd
Workshopen kom til etter et initiativ fra forsker Berit Kristoffersen ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging ved UiT i Tromsø og professor Britt Kramvig ved Institutt for reiseliv og nordlige studier ved UiT i Alta. Over 100 personer møtte på Fram-senteret.
– Erfaringsutvekslingen mellom forskerne og turistnæringen, var veldig bra, sier Einar Veimoen, som tok turen fra Valhall.no på Krøttøy utenfor Harstad for å delta på workshopen. De har drevet med hvalsafari i fire år, og venter på at silda skal trekke lengre sør, slik at hvaleventyrer fortsetter der.
