Klimagass på havets bunn etes opp av mikrober
På havets bunn bobler metangass opp fra sedimentene og strømmen av gass svinger i takt med temperatur- og trykkendringer. Simone Sauer har i sin doktorgradsavhandling forsket på utslipp av metangass fra havets bunn utenfor Vesterålen, nærmere bestemt «Holadjupet», en 200 meter dyp og 12 km brei fordypning i havbunnen.
Bakgrunnen for Sauers interesse for nettopp metangass skyldes i hovedsak to forhold; metangass er en meget potent klimagass som bidrar til global oppvarming og gassen er en potensiell energikilde.
-Vi har forsøkt å finne svar på hvor mye gass som frigjøres, hvordan det dannes, hvor det kommer opp og hvor lenge har det vært slik at metangass lekker fra havbunnen, forteller Sauer.
Geologen deltok på tokt i 2013 og 2014 om bord på forskningsskipene Helmer Hanssen og G.O. Sars. Under toktene samlet forskerne inn bunnprøver som de senere analyserte på laboratorier i Trondheim, Sveits og Tyskland.
Ifølge forskeren ble noen av prøvene også samlet inn med en mini-undervannsbåt, en ROV – Remotely Operated Vehicle. Ubåten fjernstyres fra et skip i nærheten og har det utstyret som trengs for å ta ut sandprøver i flere dybder.
Les også: Successful ROV expedition to methane seeps in High Arctic
Metangassen er næring for mikroorganismer
-Resultatene våre viser at denne gassen sannsynligvis ble produsert fra omtrent 150 millioner år gammelt organisk materiale. Det kan for eksempel være planterester, som har blitt dypt begravd av sedimenter og omdannet til metangass ved høyt trykk og høy temperatur. Noe overraskende var det at mesteparten av gassen som blir produsert faktisk ikke rekker helt opp til havbunnen, men blir «fortært” av mikrober som lever i sedimentene, utdyper Sauer.
Tusenvis av år med gasslekkasje
Lekkasje av gass fra havbunnen er ikke noe nytt fenomen, Sauer og hennes kollegaer fant ut at metangass har boblet opp fra havbunnen de siste 11 000 år, og at periodene med høyest metangasslekkasje var for 10 000, 4 000 og 2 000 år siden. Forskerne har en teori om at jordskjelv er en mulig årsak til disse periodene med økt frigjøring av gass.
Sauer fullførte sin PhD 30. juni 2016, tittel på oppgaven var: ”Past and present natural methane seepage on the northern Norwegian continental shelf”. I prosjektperioden var hun tilknyttet CAGE (Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate) ved Institutt for geovitenskap, UiT og forskerskolene AMGG (Trainee School in Arctic Marine Geology and Geophysics) og Resclim (Norwegian Research School in Climate Dynamics).
Prosjektet ble finansiert av oljeselskapet Dea Norge AS og Forskningsrådet. Veiledere var Jochen Knies (NGU), Aivo Lepaland (NGU), Carsten Schubert (EAWAG) og Jürgen Mienert (UiT).
