Prestisjefylt EU-støtte til UiT-forsker
Forsker Balpreet Ahluwalia ved Institutt for fysikk og teknologi har fått en prestisjefylt bevilgning fra EU, ERC Starting Grant. Kun tre andre i Norge har klart å oppnå det samme.
 |
| Den glade mottaker av EU-millioner, Balpreet Singh Ahluwalia, gratuleres her av prodekan Kenneth Ruud som selv klarte samme bragden for 2 år siden. Foto: Vibeke Os |
Ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT har fysikere over flere tiår arbeidet med sensorteknologi som benyttes til overvåking av jordas tilstand med tanke på dokumentasjon av endringer i miljøet, sensorer til måling av nordlys, gassutslipp etc. Nå kobles denne forskningen til utvikling av nye mikroskop innen medisinsk forskning.
Knallhard konkurranse om EU-midler
Dr. Balpreet Singh Ahluwalia har fått et ERC Starting Grant. Dette er en prestisjefylt prosjektfinansiering fra det europeiske forskningsrådet, ERC, som har som mål å stimulere europeisk forskerinitiert "frontier research" ved å investere i de beste forskerne og de beste ideene.
Prosjektet til Balpreet heter “High-speed chip-based nanoscopy to discover real-time sub-cellular dynamics” og budsjettet er på ca. 16 mill NOK fordelt på 5 år. Balpreet er opprinnelig fra India, har studert og forsket i Singapore, England og USA, og har bodd i Tromsø siden 2007.
Støtten fra EU vil gjøre det mulig for Balpreet å forske i fem år og å bygge opp en sterk forskningsgruppe med to PhD studenter, to forskere og mastergradsstudenter, i tillegg til ham selv.
Kriteriet for tildeling av ERC Starting Grant er høy vitenskapelig kvalitet og konkurransen er knallhard. I år var det 3329 søkere, 287 prosjekt ble finansiert og bare 3 fra Norge. Balpreets bragd kan slik sett sammenliknes med en god plassering i Europamesterskap.
Det er så langt delt ut 16 ERC Starting Grant til Norge siden denne finansieringsmodellen ble startet i 2007, UiT har mottatt 2 slike tildelinger, og begge har gått til fagmiljø ved NT-fak.
Spennede tverrfaglig samarbeid; fysikk og medisinsk biologi
Prosjektet er tverrfaglig og krever kunnskap om optikk, nanoteknologi, mikroskopi og cellebiologi. Prosjektet kombinerer forskning på optikk og sensorteknologi ved Institutt for fysikk og teknologi representert ved Olav Gaute Hellesø, og forskning på leverceller ved Institutt for medisinsk biologi ved UiT, representert ved Bård Smedsrød og Peter McCourt.
Integrert optikk vil bli brukt til å utvikle en optisk brikke for mikroskopi med svært høy oppløsning. Denne kombinasjonen blir kalt “chip-based optical nanoscopy”.
"Nanoskopet" vil bli brukt til å studere levende leverceller, nærmere bestemt hvordan små hull i cellene åpner og lukker seg. Disse hullene er sentrale i leverens evne til å filtrere avfallsstoffer fra blodet.
Det er med dagens teknikker ikke mulig å se hvordan disse nanohullene åpner og lukker seg. Vanlige mikroskop har ikke god nok oppløsning til å se på et slikt detaljnivå i celler, mens elektronmikroskopi bare kan benyttes til stillbilder av cellemateriale.
Leveren er et viktig organ for sortering av giftstoff, men også en flaskehals for hvilke medisinske medikament som slipper igjennom og som dermed kan bli virksomme i mennesker og dyr. Prosjektet vil gi kunnskap om hvordan denne sorteringsprosessen fungerer på nano-nivå og kan dermed gi et viktig bidrag til medisinsk forskning.
