12,3 tonn antibiotika fjernet fra norsk kyllingproduksjon på to år
– Å fjerne narasin fra kyllingproduksjonen har ikke medført noen problemer. Kritiske stemmer hevdet at dette ville gi kyllingbestanden en økning av tarmsykdom, hvilket det ikke har, sier professor Ørjan Olsvik ved UiT.
Han har gått gjennom den ferske NORM-rapporten (Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikrober), som kommer ut hvert eneste år. Rapporten kartlegger blant annet antibiotikabruk og funn av antibiotikaresistente bakterier i norsk kjøttproduksjon
Frisk norsk kylling
Olsvik er fornøyd med at kyllingproduksjonen i Norge har klart å redusere antibiotikabruken med 12,3 tonn på to år.
Foreløpige analyser av data fra Veterinært legemiddelregister viser at utfasingen ikke har medført økning i medisinsk antibiotikabruk på kyllinger; i 2015 og 2016 var det bare noen få kyllingflokker som ble behandlet med antibakterielle midler.
Resistente bakterier i importmat
I et internasjonalt perspektiv har vi en lav forekomst av antibiotikaresistens i bakterier fra dyr, mat og fôr i Norge.
Slik er det derimot ikke i importert mat. NORM-rapporten konkluderer med at i 2016 kunne import av mat og fôr til Norge introdusere bakterier med resistens mot kritisk viktige antibiotika.
– NORM-rapporten friskmelder norsk kjøttproduksjon. Vi er best i klassen. Vi har fått ned antibiotikabruken, men antibiotikaresistente bakterier kommer til oss via importert mat, advarer Olsvik og legger til:
– Når 80 prosent av verdens årlige antibiotikaforbruk går til kjøttproduksjon, trenger man ikke å være rakettforsker for å skjønne at dette fører galt av sted.
Les også: Kampen – en dybdeartikkel om antibiotikaresistens
Anbefaler kjøtt fra Norge
Olsvik anbefaler alle å kjøpe norsk kjøtt, selv om det er dyrere enn importert kjøtt.
– Det er helt urimelig at norske bønder som ikke bruker antibiotika i fôret skal klare å konkurrere på pris med europeiske bønder som forbruker enorme mengder antibiotika for å få økt vekst på dyra. Hvordan skal vi kunne forklare våre fremtidige barnebarn at livsnødvendig antibiotika ikke lenger virker fordi vi brukte det opp som grisefôr for å få billig ribbe?
Minimalt med antibiotika
Regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens (2015-2020) har satt som målsetning at forbruket av antibiotika til matproduserende landdyr skal reduseres med minst 10 prosent sammenlignet med 2013. I perioden 2013-2016 ble salget av veterinære antibakterielle midler til matproduserende landdyr redusert med fire prosent målt i kilo.
Ifølge NORM-rapporten er antibiotika klassifisert av WHO som kritisk viktige for humanmedisinen sunket i norsk kjøttproduksjon. Salget sank fra 1,8 prosent til 0,6 prosent av totalsalget fra 1993 til 2016.
Det ble ikke solgt antibiotika som er forbeholdt medisinsk behandling av mennesker (polymyksiner) til dyr i perioden 1993-2016 i Norge.
Les også: Antibiotikabruk i norsk sjømat har sunket med 99 prosent
Les også: Antibiotikaresistens tar 30.000 liv i Europa årlig
Les også: Antibiotikaresistens: Pasienter dør av bagateller
