USA vil forby antibiotika i dyrefôr
 |
| USA har tillatt at dyr til kjøttproduksjon har fått tilsatt antibiotika i fôret for å vokse raskere. Dette er svært risikabelt med tanke på antibiotikaresistensen som sprer seg i verden. Foto: www.colourbox.com |
USA bruker svimlende 16 millioner kilo antibiotika årlig, og hele 80 prosent av dette blandes i dyrefôr for å få kyr og gris til å vokse raskere.
– Stanser USA denne unødvendige antibiotikabruken, er dette er det største enkelttiltaket som er gjort for å bremse antibiotikaresistensen, sier professor Ørjan Olsvik ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, og legger til at Norge og EU innførte forbud mot antibiotika i dyrefôr i henholdsvis 1995 og 1998
Smitte fra dyr til mennesker
Årsaken til det strenge forbudet, er at resistente bakterier i dyr som får antibiotika kan overføres til mennesker.
– Disse dyrebakteriene kan enten smitte over til oss, eller overføre sine resistensegenskaper til bakterier som gir sykdommer hos mennesker og dyr, poengterer Olsvik. Det er også en mulighet at matprodukter fra dyr kan inneholde resistente bakterier.
I tillegg har antibiotikabruken i helsevesenet vært så stor at mange sykdomsfremkallende bakterier er blitt motstandsdyktige mot mange av de tilgjengelige antibiotika. I Europa og USA dør anslagsvis 50.000 personer årlig av infeksjoner som skyldes antibiotikaresistente bakterier.
Les også: Hvorfor blir snille bakterier farlige?
Umulig å operere
Olsvik forteller at antibiotika har vært svært viktige for å bekjempe bakterielle infeksjoner i snart 70 år, og medisinen har kurert mange med alvorlige sykdommer. Men dessverre er det store muligheter for at vi og våre barn kan oppleve at beinmargstransplantasjoner, cellegiftbehandling og proteseoperasjoner blir umulig å gjennomføre på grunn av faren for infeksjoner med multiresistente bakterier.
– Vi må bruke så lite antibiotika som mulig, og vi må bruke det riktig. Vi i Tromsø har ansvar for den nasjonale overvåkningen gjennom vårt Nasjonale overvåkning av resistens hos mikrober (NORM) og Kompetansesenteret for påvisning av antibiotikaresistens (KRES), sier Olsvik.
I Norge har vi blitt flinke til å redusere antibiotikainntaket – både hos mennesker og dyr. En oversikt viser at de i Nord-Norge bruker minst antibiotika her til lands, og at kvinner bruker mer enn menn.
Les også: Forfølger antibiotikaresistens
Flinke i Norge
I 1987 brukte den norske oppdrettsnæringen store mengder antibiotika for å bekjempe bakterielle infeksjonssykdommer i norsk oppdrettslaks. Situasjonen var uholdbar. Store ressurser ble satt inn på å framskaffe gode vaksiner, samt å forbedre hygienen. I dag produserer norsk oppdrettsnæring over 20 ganger mer laks enn i 1987, med mindre enn én prosent av datidens antibiotikaforbruk.
– Dette viser at det nytter, sier Olsvik.
Ferie – en risikosport
Men uheldigvis er det ikke mange slike solskinnshistorier, for da anerkjente professor Timothy R. Walsh ved Cardiff University besøkte UiT var han bekymret.
– Ifølge FN mangler 650 millioner indere sanitære forhold. Der selges antibiotika over disk – du trenger ingen resept. De har et enormt overforbruk av antibiotika og de resistente bakterier spres raskt, advarer han, og mener det å reise til India på ferie er en risikosport.
– Turister som kommer hjem har ofte resistente bakterier i sin bakterieflora, dette blir ikke oppdaget før man eventuelt blir syk, forklarer han.
