Dette har parkeringspengene ved UiT blitt brukt til
Høsten 2015 ble det innført avgiftsparkering på UiTs arealer i Breivika. Siden da har fem kroner i timen for parkering generert 16,7 millioner kroner, og disse er øremerket tiltak for å fremme miljøvennlig transport. Hva har blitt gjort?
Vi ble med Loso på en guidet tur trundt på et campus Breivika som har blitt betydelig bedre tilrettelagt for grønne framkomstmidler.
Gang- og sykkelveier
Vi beveger oss til fots nedover fra Administrasjonsbygget mot MH-byggene, mens snøen knaker under føttene i minus 11 grader. Ikke akkurat sykkelvær – eller er det det?
Den største potten, rundt seks millioner kroner, har gått til å lage gang- og sykkelveier rundt og på campus, forteller Loso.
Blant annet har det blitt sykkelvei fra Kraft og ned til Universet barnehage, samt ved Botanisk hage på østsiden av Nordlysplanetariet, og ved Biologibygget. Også omkjøringsveien fra campus opp til Kraft er laget for å bli gang/sykkelvei når det nye ILP-bygget er ferdigstilt.
Aktsomhetslys
Ved Nordlysplanetariet og ved lysthusene viser Loso fram aktsomhetslysene som er satt opp; Det er blå og røde lys som skal gjøre folk mer oppmerksom på myke trafikanter.
UiT fikk i 2016 også ei gang- og sykkelbru over Tverrforbindelsen, som binder campusområdet i Breivika sammen med Breivang og Dramsvegen. Dette var imidlertid finansiert av den såkalte belønningsordninga fra Samferdselsdepartementet, i samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune.
Sykkelparkeringa mellom Farmasi- og MH-bygget er full av sykler når vi spaserer forbi, til tross for masse snø og kuldegrader.
Utenfor MH2, viser Loso fram noe som ligner et litt avansert drivhus, men som viser seg å være et splitter nytt låsbart sykkelparkeringshus. Her må man være ansatt for å låse seg inn, og syklene kan parkeres i flere etasjer. Det er ganske mange sykler her inne, men fortsatt plass til noen flere.
Rundt fire og en halv millioner kroner av p-inntektene har gått til sykkelparkering. De siste tre årene har mange UiT-bygg fått nye sykkelparkeringsplasser og sykkelparkeringshus. I tillegg til MH2, har blant andre Naturfagbygget, Modulbygget, Breivang, Handelshøgskolen, Administrasjonsbygget og Tromsø Museum fått sykkelparkeringsplasser, både innen- og utendørs.
Sykkelfiks og gjenbruk av bygg
– Se, her kan man selv fikse sykkelen sin, om man for eksempel har lite luft i dekkene eller trenger å stramme bremsene, sier Loso engasjert.
Han viser fram flere “sykkelpunkter” på campus som er satt opp for reparasjon og sjekk av sykkel, med tilgang til sykkelstativ, verktøy og pumpe. Blant annet finner man ett utenfor Øvre Lysthus.
– Vi har også tenkt miljø i form av gjenbruk, forteller bygg-og eiendomsdirektøren.
Vi er kommet opp til Modulbygget, og Loso peker på et sykkelparkeringshus. Det er den gamle “korridoren” som tidligere var inngangsparti til MH-bygget, som nå er omgjort til sykkelparkeringshus.
Låne el-sykkel?
Dette har p-inntektene blitt brukt til:
- Oppstart parkeringsapp
- Trafikal situasjon, utredning
- Rådgivning grønne tiltak
- Sykkelparkering 10 steder
- Ladestasjoner el-bil
- Gang-og sykkelstier, veger, utelys
- Aktsomhetsområder
- Sykle til jobben-aksjon og utlån el-sykler
- Dusjer
Dette kommer:
- Større sykkel-og skiparkeringhus med dusj ved Modulbygget
- Tilførselsløype fra lysløypa
- Flere sykkelparkeringer med overbygg og adgangskontroll
- Andre idéer til tiltak fra ansatte og studenter kan bli iverksatt
Pengene har også gått til ladestasjoner til el-biler på campus. Ellers finansierer p-inntektene mange mindre tiltak, for eksempel premier i Sykle-til jobben-aksjonen og snørydding av gang- og sykkelstiene. Og visste du at ansatte kan få låne el-sykkel av UiT helt gratis, en hel uke? UiTs bedriftsidrettslag drifter utlån og besørger vedlikehold av syv el-sykler.
Kommer: ski- og sykkelhus med dusj og skiløype helt til campus
Hva er så planene for p-inntektene framover?
Mer gjenbruk av bygg til fordel for syklister og skigåere kommer. Loso forteller at Hyperboreum, en av brakkene ved Modulbygget, planlegges å bygges om.
– Her skal vi bruke skallet av bygget og gjøre det om til et ski- og sykkelparkeringshus med dusj, sier Loso ivrig og peker mot den røde brakka.
Han viser også mot lysløypa og forteller at de holder på å lage en tilførselsløype fra lysløypa, slik at de som går på ski, kan komme seg helt ned på campus med ski på beina. Flere sykkelparkeringer som i dag er uten tak, for eksempel utenfor MH-bygget, skal få overbygg med adgangskontroll.
Ellers tikker parkeringspengene jevnt og trutt inn, og Loso varsler om at det snart kommer en idédugnad der ansatte og studenter kan foreslå flere smarte miljøtiltak.
Flere reiser miljøvennlig
Er det flere ansatte og studenter som reiser miljøvennlig til og fra UiT i Breivika nå enn for tre år siden?
– Antall som reiser med buss har hatt en voldsom økning, etter at Troms Fylkeskommune, i dialog med UiT, innførte flere ekspressbusser, forteller Loso, og legger til at det kommer busser til UiT annethvert minutt på morgenene.
Loso mener også det har blitt flere syklister.
– Vi har kun hatt noen sporadiske tellinger av syklister, så det er litt vanskelig å si, men det er i alle fall ofte fullt på sykkelparkeringene, spesielt ved MH- bygget, mener han.
Jeg har inntrykk av at det er en god del flere som sykler nå – hele året, sier Loso.
Vil ha slutt på gule lapper
Det stormet en del blant de ansatte ved UiT da p-betaling ble innført, men Loso sier de i dag mottar veldig få klager på parkeringsløsninga. Med unntak av én ting: gule lapper med p-bøter på bilrutene.
– Ja, de gule lappene ønsker vi ikke. Det er jo ikke fordi folk ikke vil betale, men mange glemmer å trykke på start-knappen i parkerings-appen, eller trykker feil, mener Loso.
Han forklarer at det ikke har vært UiT, men parkeringsselskapet som har fått inntektene fra bøtene.
– Vi holder på å få i gang en avtale med et annet parkeringsselskap nå, og da ønsker vi at bøtene blir færre, forteller Loso – sikkert til glede for mange glemsomme bilister.
Ønsker sterkere miljøstyring
Eiendomsdirektøren sier han er fornøyd med at det satses på miljø for parkeringsinntektene, men ønsker og er klar for en mer helhetlig og sterkere miljøstrategi for å møte “det grønne skiftet” på UiT.
Superfornøyd helårssyklist
UiT-student Anette Glad var først litt skeptisk, men nå elsker hun å være helårssyklist - med ungene i sykkelvogn.
En annen som er fornøyd med UiTs satsning, er jusstudent og syklist Anette Glad. Vi møter henne i Modulbygget der hun har lesesalsplass. Sykkelen hennes står trygt og tørt i sykkelskuret utenfor.
.JPG "Anette Glad.JPG")
– Jeg syns det er kjempeflott og superpraktisk at UiT legger til rette for at man kan sykle hele året. Nå står sykkelen trygg for vær og vind, og glassveggene gjør at man kan følge litt med, sier Glad.
Hun sykler på el-sykkel fra Håpet hver dag med sine to barn i sykkelvogn. Vogna parkerer hun i Universet barnehage som også har sykkelskur.
– Skuret i barnehagen er stappfullt av sykkelvogner, så det er tydeligvis flere småbarnsforeldre som har oppdaget hvor smart det er å sykle, sier Anette.
Positivt overrasket
Hun begynte å sykle i fjor høst og forteller at hun egentlig var litt skeptisk til å sykle om vinteren, men at hun er veldig positivt overrasket.
– Det går veldig raskt, man slipper trafikkø, det er gratis, man får trent litt, og man blir i godt humør av å få litt frisk luft, oppsummerer Anette smilende.
Ikke engang de store snømengdene som kom for noen uker siden, synes hun var et problem.
– Sykkelveien opp fra Håpet blir stort sett godt brøyta, så det har gått veldig bra. Jeg håper enda flere får øynene opp for hvor bra det er å sykle til UiT, avslutter Anette.
.JPG "IMG_4477 (2).JPG")
