Blir facebook den nye legen?
Her i Norge er vi veldig opptatt av personvernet. Vi vil ikke legge ut for mye personlig informasjon på nett. Men mye tyder på at ungdommer er mye mindre bekymret over hva andre får vite om dem. De deler villig om alle sine helseproblem. Om ikke så mange år vil det være denne generasjonen som sitter ved makten – og da kan det være forandringer i sikte, mener doktorgradsstipendiat ved UiT Norges arktiske universitet og ansatt ved Nasjonalt senter for e-helseforskning, Elia Gabarron.
De siste årene har hun forsket på unges forhold til sosiale media. I 2013 var hun med på å etablere nettsiden sjekkdeg.no, som har som mål å la ungdom finne informasjon om seksuelt overførbare sykdommer, men nå er det ikke bare ungdom som står i fokus. Gabarron skal snart disputere, og har også vært medredaktør til en bok om pasienter og sosiale medier.
Les også: Ser på sykdomsbloggere i et historisk perspektiv
Må følge med i timen
Hvor ofte ser du ikke noen stå med nesa ned i smarttelefonen mens de venter på bussen? Du har sikkert gjort det selv. Men det er ikke bare søte kattevideoer og venners oppdateringer av hva de spiste til middag man sjekker. Stadig flere pasientgrupper dukker opp på fjesboka, og hvis det er noe som plager deg, kan du nesten alltid finne noen som lider av det samme.
– De fleste er på Facebook i dag. Dette gjelder folk i alle aldre, og vi ser stadig oftere at folk bruker Facebook i stedet for google hvis det er noe de lurer på, sier Gabarron.
Av den grunn mener hun det er viktig at også helsemyndighetene følger med i timen.
– De må på banen. De kommer etter nå, men involveres alt for sakte, sier hun.
– Det er et problem at alle kan bruke sosiale medier. Det vil nok fra tid til annen dukke opp og spres uriktig informasjon. Noen vil kanskje spekulere i andres ulykke, og forsøke å selge farlige og ulovlige preparater. Av den grunn er det viktig at også helsepersonell involverer seg, og sørger for at informasjonen som spres er riktig.
Unik situasjon
Allerede i 2010 skrev Teknologirådet at helsetjenester på nett kan bidra til å underbygge åpenhet og pasientens medbestemmelse om egen helse. 9 av 10 nordmenn ønsker elektronisk kontakt med behandler. Erfaring fra andre land viser at informasjon, selvbetjening og dialog på nett kan bedre behandlingen og samtidig gi innsparing, skrev de i sin rapport Fra rådet til tinget.
Folks forhold til internett har utviklet seg mye de sju årene som har gått siden Teknologirådet kom med disse uttalelsene. Gabarron mener at situasjonen i dag er helt unik.
– Aldri før har man kunnet nå ut til millioner av mennesker så raskt.
Og hun tror situasjonen bare vil eskalere framover.
– I løpet av de neste årene vil nok tilgangen til informasjon eksplodere, så da er spørsmålet hvem som skal kontrollere denne informasjonen. Det vil alltid være folk uten ekspertise som ønsker å uttale seg, så da er det veldig viktig at også ekspertisen kommer på banen, mener Gabarron.
Les også: Fluorskepsis kan føre oss flere tiår tilbake i tid!
Legen er ikke på Facebook
Men det at vi heller vil treffe legen vår på Facebook enn å bestille oss en timeavtale har hun ikke noen tro på at skjer med det første.
– Den personlige kommunikasjonen med legen ligger nok et godt stykke inn i framtida, både på grunn av personvernregler og fordi legen ikke kan bruke arbeidstiden sin på nett i stedet for på fysiske undersøkelser. Men det er ingenting som hindrer at man kan gi tilgang til generell informasjon, sier hun.
Diabetesprosjekt
Nettopp dette med generell informasjon ligger hennes hjerte nært. Doktorgraden er snart avsluttet, og Gabarron skal i gang med et 3-årig prosjekt for pasienter med diabetes. Prosjektet er i samarbeid med Diabetesforbundet.
Ifølge FHI er det sannsynligvis over 200 000 nordmenn som er rammet av diabetes, så her er det en stor pasientgruppe å ta av. Pasientene skal få tilgang til et bredt spekter med informasjon på nett, og vil etter hvert også få muligheten til å spørre leger direkte spørsmål på Facebook eller Twitter.
– Pasientenes behov skal være i fokus. Det er de som må svare på hva de trenger, ønsker eller savner, så vil vi skreddersy prosjektet etter hvert som vi ser hvor behovene ligger, sier Gabarron.
Referanser:
https://imia.schattauer.de/contents/archive/issue/2242/manuscript/24702.html
http://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/183335831204100204
