Vil bli en ressurs på stamcelleforskning
 |
| Spanske Lorena Arranz er en av to unge forskere som har kommet til Det helsevitenskapelige fakultet for å bygge opp nye forskningsmiljø. Den andre forskeren er Sören Abel som har spesialisert seg innen infeksjonsbiologi. |
Tekst og foto: Robert Greiner
– Da jeg kom hit i november, så var det mørkt og kaldt. Det var helt annerledes enn hjemme i Spania, så jeg fikk sjokk, ler Lorena Arranz hjertelig.
Hun tar imot oss i MH-bygget – vegg i vegg med laboratorium og kolleger. Herfra skal hun bygge et nytt og sterkt forskningsmiljø for stamceller.
Veien fra CNIC (Nasjonalt senter for hjerteforskning) i Madrid til Nordens Paris har vært lang.
– Det var vanskelig å få utfordringer som forsker i Spania. Derfor bestemte jeg meg for å søke ut. I Tromsø fikk jeg det beste tilbudet. Her var det både ressurser, utstyr og høy kvalitet på forskningsmiljøene. I tillegg virket de samarbeidende og inkluderende.
Nybrottsarbeid
Enkelt forklart er stamcellen en umoden celle som finnes i alle planter, insekter, dyr og mennesker. Den skiller seg fra andre celler ved tre viktige egenskaper: den er uspesialisert, kan fornye seg selv gjennom celledeling og kan utvikle seg til en spesialisert celle med en bestemt funksjon.
Derfor regnes stamceller som en helt sentral brikke for å kurere mange alvorlig sykdommer.
– Selv har jeg forsket på det å kurere blodsykdommer. Det er fremdeles en lang vei å gå for å gjøre stamceller anvendelig, og det gjør at du kan utrette mye, men samtidig har du ikke like mange fagmiljøer å henvende deg til, sier hun og legger til:
– Det er derimot flere muligheter for finansiering i Norge, også for å kunne samarbeide med forskningsmiljøer i utlandet.
– Hvordan jobber du for å bygge opp et miljø for stamcelleforskning i Tromsø?
– Jeg måtte starte fra bunnen av da jeg kom hit; få tak i personell og finansering. Deretter må vi sette i gang med å eksperimentere. Det er den eneste måten å jobbe på. Det går saktere enn jeg ønsker, og tålmodighet er ikke min styrke, smiler hun.
– Men jeg får mye support fra fakultetet og administrasjonen. Det gir en god følelse.
Bygger fagmiljø
Hun mener fagfeltene ved universitetet er mange tatt i betraktning at Tromsø er en liten by.
– Forskningen er veldig vid i emner her, har jeg merket meg. Det kan være positivt, men utfordrende på andre måter. Spesielt om man ønsker en enda mer kraftfull forskning innen ett spesielt emne. Vi har mindre forskningsfelt hjemme, forteller hun.
Hennes siste publikasjon, kalt ”How neuropathy of the bone marrow driven by mutant blood stem cells is required for the progression of certain blood malignancies”, ble publisert i det prestisjetunge vitenskapstidsskriftet “Nature”.
Hun har studert i USA, England og Danmark. Nå satser hun på Tromsø, og gir seg ikke før hun har stablet et fagmiljø for stamceller på beina.
– Noen hjemme synes at jeg går utenfor boksen ved å reise hit, mens andre sier dette er en god sjanse og at jeg er modig. Man skal følge drømmen sin – uansett hvor. Jeg liker meg i Tromsø og tror man kan bygge opp et nettverk for stamcellemiljø herfra, sier hun.
– Har du lært å stå på ski?
En latter bryter løs.
– Noen kolleger fortalte at de var nybegynnere og inviterte meg på skikurs i Kroken. Det var flaut. Jeg brukte to timer på å stå og falle.
