– Vi er sjømatnæringas fremtidige superhelter
 |
| Student Hilde Karoline Haaheim synes det er veldig positivt at hun får mer praksis i studiet slik at hun er bedre forberedt når hun skal ut i arbeidsmarkedet. Produktsjef i Lerøy Aurora og tidligere NFH-student, Håvard Hårstad, mener mer praksis er et gode for næringa. Foto: Randi Solhaug |
– Vi studenter er sjømatnæringas fremtidige superhelter, deres arvtakere. Vi har høy kompetanse, så kampen om oss burde egentlig startet i det vi begynte å studere her. Og mer praksis underveis i studiet er veldig positivt for oss også. Vi kan jo ikke gå ut i felten og begynne å arbeide uten å ha kjent lukta av feskeslog i nesa, mener Hilde Karoline Haaheim.
Hun ble nylig ferdig med det andre året på bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap. Til tross for at hun har studert en god stund, kjenner hun lite folk i sjømatnæringa. På studiet har det ikke vært tradisjon for utstrakt kontakt mellom studentene og deres fremtidige arbeidsgivere.
Les også: Fullt fokus på studentene
Nå skal det bli en endring på det. Til høsten begynner Haaheim og hennes medstudenter på tredjeåret, og da får de et etterlengtet praksisopphold som en del av studiet, gjennom det nye emnet ”Fiskeri- og havbruksnæringen i praksis”.
Om lag 30 arbeidsgivere i alle aspekter av sjømatnæringa har sagt ja til å ta imot studenter.
– Det blir kjempespennende, og det er nesten så jeg kjenner at det kribler i magen, smiler Haaheim, som foreløpig ikke vet hvilken bedrift hun skal ha praksisopphold i.
Positivt for næringa
Håvard Hårstad er produksjonssjef i Lerøy Aurora, og han er ikke i tvil om at mer praksis for studentene er et gode for næringa.
– Det gjør studiene mer attraktive for ungdommer, det gir bedre studenter og det er veldig positivt for næringa at man får tidlig kontakt.
På Lerøy Aurora har de allerede erfaring med å ta inn studenter, blant annet som sommervikarer. I tillegg har de bidratt til at studenter har fått skrevet sin masteroppgave.
Hårstad mener at det nye tilbudet om praksisopphold er på høy tid:
– Jeg husker jo fra da jeg selv studerte ved NFH. Vi hadde ingen kontakt med næringa før vi var ferdige og skulle ut i jobb.
Trenger praksis mer enn noensinne
I 1972, da de første studentene ble tatt opp på Norges fiskerihøgskole (NFH), var normen at studentene hadde kjennskap fra næringa. Det var faktisk en forutsetning for å bli tatt opp. Mange hadde vokst opp i fiskevær eller hadde jobbet innen næringa.
I 2015 er det derimot langt færre som har kjennskap til sjømatnæringa i det de begynner å studere. Mange kommer rett fra videregående skole. Og når de er ferdige å studere skal de ut og jobbe i en stadig ekspanderende næring. I 2014 eksporterte Norge sjømat for rekordhøye 69 milliarder kroner til 143 land.
Offisielle prognoser regner med en seksdobling av verdiskapingen i årene framover, noe som også stiller et særlig krav til marin høyere utdanning.
– Mer praksis vi gjøre studentene våre mer attraktive på dette arbeidsmarkedet, sier førsteamanuensis Bjørn-Petter Finstad ved NFH.
Selv om det er stadig færre som har erfaring fra sjømatnæringa når de begynner å studere, så er fiskerifag veldig populært.
– Fesk er blitt kult!, slår Hilde Karoline Haaheim fast.
