Hjertesyke blir betrygget av farmasøyter
Koronarsykdom, som hjerteinfarkt og angina pectoris, er en av de sykdommene som totalt sett tar livet av flest pasienter i Norge hvert år. Med oppfølging fra farmasøyter føler pasientene seg mye tryggere.
 |
| Beate Garcia har ledet et prøveprosjekt der koronarpasienter deltok i et farmasøytledet oppfølgingsprogram. Foto: Johanne Røe Mathisen |
Ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI) blir om lag 15 000 personer rammet av akutt hjerteinfarkt årlig. Med dagens behandling er det flere som overlever nå enn tidligere, men veien tilbake til god helse er lang og vanskelig, og innebærer ofte flere forskjellige medisiner i tillegg til livsstilomlegging. Det kan være komplisert å navigere i jungelen helt alene, men pasientene blir i stor grad overlatt til seg selv.
– I Norge har det lenge vært få farmasøyter som har jobbet ved sykehus eller i nær forbindelse med leger som skriver ut medisinene, forteller Beate Hennie Garcia, førsteamanuensis ved Institutt for farmasi ved Universitetet i Tromsø. For noen år siden ledet hun et prøveprosjekt med sikte på å undersøke om et farmasøytledet oppfølgingsprogram kan være til hjelp for at pasientene skal føle seg tryggere på medisinene de bruker.
Les også: Høy dødelighet ved akutt hjertesvikt
Gjennomgang av legemidler
Deltagerne i studien besto av pasienter med etablert koronarsykdom som hadde vært innlagt ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). I løpet av det neste året hadde hver deltager tre konsultasjoner med en farmasøyt, hvor det første møtet foregikk da de ble utskrevet fra sykehuset. Videre oppfølging var etter tre og tolv måneder.
– Ved konsultasjonene gikk vi gjennom legemidlene pasientene brukte. Vi snakket sammen om hvorfor og hvordan de skulle brukes, hvordan de virket, hva pasientene burde være oppmerksom på, samt bivirkninger. I tillegg ble eventuelle «feil» i legemiddellisten oppklart med lege, forteller Garcia.
Fornøyde pasienter
– Tiden rundt utskrivelse var veldig tøff, forteller Odd Markus Vikholt, en av deltagerne i studien.
– Jeg var bra nok til å bli utskrevet fra sykehuset, men likevel langt fra frisk og kunne nesten ikke gå på egen hånd. Nøye informasjon om medisinene mine var helt uvurderlig.
En annen av deltagerne i studien forteller at han ble veldig overrasket da han oppdaget at mange av plagene han led av ikke skyltes sykdommen i seg selv, men rett og slett var bivirkninger av medisinene han tok. Disse plagene bedret seg da dosen ble justert etter farmasøytens anbefaling.
– Jeg har over flere år registrert at pasienter ikke blir tilstrekkelig informert om hvordan de skal forholde seg til sykdommen og hvordan de skal ivareta sin egen helse i den forbindelse. Dette gjelder blant annet medisinering. Denne studien har hatt fokus på en gruppe pasienter som selv må ta et stort ansvar for egen helse, og det er svært viktig at disse er godt informert og dermed trygge på egen situasjon og medikamentbruken. Dette handler om pasientens mulighet til å medvirke i spørsmål som gjelder egen helse, og god informasjon er en forutsetning for at denne rettigheten skal oppfylles, sier Odd Arvid Ryan, pasient- og brukerombud i Troms.
Les også: Reduserer hjerteinfarktet med 50 prosent
Satte pris på å bli brukt tid på
I tillegg til hjelp og råd vedrørende medisiner, fikk deltagerne også råd om kosthold og hvilke andre livsstilsendringer de burde gjøre. Avhengig av hva de ønsket mer informasjon om, var det deltagerne selv som styrte hvilken retning samtalen med farmasøyten skulle ta.
Disse samtalene varte gjennomsnittlig 30-60 minutter, og deltagerne var svært fornøyde med at så pass mye tid var satt av til dem. Fra fastlegen var de vant til å bli avspist med knapt 10 minutter. Nå opplevde de endelig å føle seg både sett og hørt. Vikholt forteller at han ble møtt med lang ventetid hver gang han trengte å snakke med spesialistene, men farmasøytene, og da spesielt Beate Garcia, satt alltid av tid til å svare på spørsmålene han hadde.
– Deltagerne satte stor pris på å få vite hvorfor og hvordan medisinen virket, ikke bare hva den virket for, forteller Garcia.
– De verdsatte også at medisinene deres ble gjennomgått av en farmasøyt og at de fikk en kvalitetssikring på at det var riktig at de skulle bruke dem.
Pasientenes fastleger var også involvert i prosjektet, og fikk løpende oppdatering på hva som skjedde. Fastlegene reagerte i all hovedsak positivt, og flere ga utrykk for at de satte pris på den ekstra hjelpen når deres egen timeplan ikke strakk til.
Les også: Med hjerte for farmasi
Ønsker videreføring
Som avslutning av studien ble fire av pasientene grundig intervjuet om sine opplevelser. Alle var svært fornøyde. De var også enige om at disse erfaringene burde videreføres for alle pasienter som bruker medisiner.
– I første omgang ble dette en ganske liten studie, med om lag 50 pasienter i den gruppen som fikk oppfølging og 50 i en kontrollgruppe som ikke fikk ekstra oppfølging. Følgelig ble resultatene ikke signifikant nok til at man kan komme med de store slutningene, forteller Garcia.
Selv om man ikke kunne se noen signifikant forskjell mellom de to gruppene når det gjelder kliniske parametere, som for eksempel blodtrykk og kolesterol, er det ingen tvil om at pasientene med ekstra oppfølging følte seg tryggere og bedre ivaretatt.
–Trygghet og forutsigbarhet gir en helsegevinst som ikke skal undervurderes, mener Ryan.
Les også: Mange unge har hjertesykdom
