Institutt for reiseliv og nordlige studier bruker reiselivsaktører i undervisningen.
Kvensk revitalisering løfter både studiet og reiselivsnæringa.
Instituttleder Bente Haug ved Institutt for reiseliv og nordlige studier ved UiT, Norges Arktiske Universitet, campus Alta, slo fast i sin hilsen til deltakerne under seminaret at andre fag nå tar etter reiselivsstudiet og henter inn næringsdrivende i undervisninga.
Professor Stein R. Mathisen ved reiselivsstudiet på Campus Alta la vekt på at kvensk kultur har vist seg salgbart der innholdet i bedriften baseres på kvensk kultur som blir til næring.
– Det har stor verdi for studentene våre at vi får inn konkrete eksempler fra dem som driver reiselivsbedrifter. Det viktigste med næringslivsmentorene er at de blir diskusjonspartnere.
– Dem kan vi bruke i arbeidet med å finne ut hva vi bør legge mest vekt på i kursene våre, sier Mathisen.
Et eksempel på samarbeid med næringslivet er den kvenske opplevelses- og kulturbedriften Ihana i Nordreisa kommune. Innehaver Inger Birkelund fortalte selv om sin rolle som næringslivsmentor og de mange knoppskytingene i regionens reiseliv.
Inger Birkelund fortalte om hvordan et spørsmål fra hennes egen datter bidro til etableringen av egen bedrift.
– Jeg er selv et produkt av tre stammers møte. Min bestefar på farssiden snakket kvensk, bestemor var fra Røros, mens min mors familie kom fra en reindriftsfamilie som årlig fra 1600-tallet flyttet til Reisadalen fra svensk side. Slik gikk det til at jeg bygde bedriften på kulturarven jeg hadde, men ikke hadde vært så bevisst. Men da datteren min lurte på for 10 år siden om vi hadde noe spennende i vår kultur ble det til at jeg valgte kvensk kulturkraft som min strategi. Birkelund fortalte om virksomheten sin med coaching for reiselivsbedrifter og om hvordan hun bestemte seg for å være en aktør i sitt eget liv.
Historiefortelling som konkurransefortrinn
– Det gikk an å tro på egen bakgrunn og regionens ressurser og jeg valgte fortellinger som metode i utviklingen av bedriften, fortalte Inger Birkelund, som også har arbeidet med et større interreg-prosjekt om nordlysveien fra Troms til Haparanda, blant annet sammen med professor i psykologi, Tove I. Dahl fra UiT i Tromsø.
Dette prosjektet som kalles for Our stories er skapt for å fortelle historier.
Dahl har vært opptatt av at fortellingene som skaper virksomheter skal treffe publikum godt, bryte vanetenkning og pirre nysgjerrighet.
– Man kan vekke følelser gjennom å se eller føle noe nytt, enten som noe kjent i nye omgivelser, eller som noe nytt i kjente omgivelser, sier Tove I. Dahl.
