Flyktninger ønsker å være selvhjulpne
Nye mastergrader i sosialt arbeid ved UiT Alta. Masteroppgavene peker på utfordringer både for integrering av flyktninger og NAV sin evne til å hjelpe folk med nedsatt arbeidsevne tilbake i arbeidslivet.
FAGLIG STERKE: Fra venstre her ser man Farhat Taj som var sensor, videre Monica Sedahl Skrindo, Renate Moe, Trude Hurlen Pedersen Karlsen og instituttleder Nina Hermansen ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT, Norges arktiske universitet campus Alta. (Foto: Ingvar Hauge)
Sosiale nettverk er blant annet avgjørende for at flyktninger skal integreres og lære språk, men de trenger veiledning og hjelp gjennom de kommunale introduksjonsprogrammene. Det er konklusjonen i en av masteroppgavene. Den andre konkluderer med at NAV trenger større bevilgninger for å kunne gjennomføre oppgaver som direktoratet skisserer.
De tre studentene ved UiT Alta, Monica Sedahl Skrindo, Renate Moe og Trude Hurlen Pedersen Karlsen fikk i går godkjent sine mastergradsoppgaver i sosialt arbeid.
Inkludert fremtid
Den ene oppgaven, som Monica Sedahl Skrindo og Renate Moe var sammen om, var en studie av hvordan innvandrerkvinner kan sikres «Veien til en inkluderende og god fremtid i Norge», som oppgaven ble kalt. De to har gjennomført en såkalt kvalitativ studie, der de ser på hva som kan sikre en god gjennomføring av introduksjonsprogrammet som alle nye landsmenn gjennomgår når de er bosatt i en kommune.
Fordi frafallet i gjennomføringen av introduksjonsprogrammet er størst blant kvinnene, ble valgte Skrindo og Moe fem kvinnelig bosatte flyktninger. Disse ønsket selv å delta i undersøkelsen, etter at skolen de gikk på presenterte hva studentene ønsket å finne ut av.
Ingen deltakelse
Et av funnene i undersøkelsen viser at nettverksbygging utenfor skolen har betydning blant annet for å lære språket i det nye landet man kommer til. Et kanskje mer oppsiktsvekkende funn er at ingen av de fem kvinnen til tross for at de deltok på introduksjonsprogrammets andre år, hadde hørt om brukermedvirkning. «Etter nesten to år på introduksjonsprogrammet hadde ingen av deltakerne vært medvirkende til utforming av sin individuelle plan og visste ikke hvilke målsetninger som sto i denne. På tross av dette hadde de alle egne mål for introduksjonsprogrammet og fremtiden i Norge.», heter det i oppgaven.
Tilbake i arbeid
Den andre oppgaven, som Trude H.P. Karlsen, ansatt ved NAV i Tromsø hadde skrevet, handlet om overføring av erfaringer mellom NAV-kontorer. Gjennom intervjuer av 11 personer med ulike roller i NAV-systemet, har Karlsen kartlagt hva som fremmer og hva som hemmer spredning av kunnskap mellom NAV-kontorer. Hun har tatt utgangspunkt i teorien om hvordan mennesker gjensidig påvirker hverandre og påvirkes av samfunnet. «Utvidet oppfølging i egen regi», er et prosjekt satt i gang gjennom Arbeids- og velferdsdirektoratet og har som mål å hjelpe arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne tilbake til arbeidslivet. Karlsens mastergrad forsøker å belyse hvordan erfaringer fra to NAV-kontorer overføres til andre NAV-kontorer i samme fylke.
Ikke bevilgninger
En av konklusjonene i Trude H.P. Karlsens masteroppgave er at sammenslåingen av Troms og Finnmark har ført til at prosjektet «Utvidet oppfølging i egen regi», har blitt nedprioritert. Blant annet har Direktoratet ikke ferske bevilgninger til å føre prosjektet videre og de lokale NAV-kontorene har i liten grad egne midler til å drive prosjektet med.
Arbeidet med prosjektet har ifølge masteroppgaven ført til at direktoratet er i ferd med å endre sitt syn på hvordan NAV-kontorene kan dele kunnskap om arbeidet med oppfølging for dem som har nedsatt arbeidsevne.
De tre studentene ved UiT, Norges arktiske universitet, var i går inne til en individuell muntlig høring på rundt en time, der de gjorde rede for sine valg av perspektiv og metode i oppgavene.
BESTÅTT: Masterstudentene Monica Sedahl Skrindo, Renate Moe og Trude Hurlen Pedersen Karlsen forsvarte i går muntlige sine masteroppgaver i sosialt arbeid. Foto: Ingvar Hauge
