Hvor høy utdanning du har, påvirker risikoen for hjerteproblemer
En ny studie fra UiT om hjertefeilen atrieflimmer bekrefter at utdanningsnivå og helse henger sammen.
Til tross for at Norge er et av verdens rikeste land og har et godt utbygd velferdssystem, er det fortsatt store sosiale ulikheter når det kommer til helse.
Mennesker med lavere sosioøkonomisk status, gjerne målt gjennom utdanningsnivå og inntekt, har generelt dårligere helse enn de med høy sosioøkonomisk status. De røyker mer, veier mer, er mindre fysiske aktive og har større utfordringer med blodtrykket, noe som er viktige risikofaktorer for flere hjerte- og karsykdommer.
Nå har forskere ved UiT slått fast at det samme bildet går igjen også når gjelder hjerterytmeforstyrrelsen atrieflimmer. Studien er gjennomført med data fra 25 000 deltakere i Tromsøundersøkelsen, Norges mest omfattende og eldste befolkningsundersøkelse.
– Kvinner med høyere utdanning har mindre risiko for å få atrieflimmer, fordi de ganske enkelt lever sunnere. De røyker mindre, drikker mindre, veier mindre, har bedre kontroll på blodtrykket og er mer fysiske aktive, noe som igjen bidrar til å redusere risikoen for atrieflimmer. Det er interessant å se hvordan utdanning kan påvirke helsen indirekte gjennom livsstil, sier stipendiat Linn Nilsen ved Institutt for samfunnsmedisin, UiT Norges arktiske universitet.
Forskerne finner imidlertid ikke det samme bildet hos menn, trolig fordi atrieflimmer hos menn i større grad er drevet av andre faktorer enn de klassiske "sunn livsstil"-faktorene.
Sosiale forhold kan endres
Leder Sameline Grimsgaard i Tromsøundersøkelsen synes at funnene er interessante, og at de bekrefter annen forskning som viser at helseforskjeller i samfunnet øker og de følger et sosioøkonomisk mønster.
– Vi vet at dårlige helsevaner er vanligere i grupper med lavere utdanning og at forskjeller i helsevaner påvirker helseforskjellene i befolkningen. Men det betyr også at dette er noe vi kan forebygge, sier Grimsgaard.
Hun oppfordrer derfor befolkningen til å følge nasjonale helseråd for å ta vare på egen helse.
– Den åttende Tromsøundersøkelsen som nå er i gang, har sosial ulikhet i helse som et særskilt fokusområde for å skaffe mer kunnskap om dette, sier Grimsgaard.
Stipendiat Linn Nilsen ved UiT, er enig i at det fortsatt er viktig å fremme sunne livsstilsvalg, spesielt blant kvinner med lavere utdanning og peker på at tiltak som bidrar til bedre vektkontroll, blodtrykksregulering, røykeslutt, mindre alkohol og økt fysisk aktivitet kan potensielt redusere risikoen for atrieflimmer betydelig.
– Våre resultater viser at forebygging av atrieflimmer bør ta hensyn til både kjønn og sosioøkonomiske faktorer. Ved å fokusere på livsstilsendringer kan vi bidra til å redusere sykdomsbyrden i befolkningen, sier Linn Nilsen.
Her kan du lese den vitenskapelige artikkelen om forskningsprosjektet.
Kortnytt fra Seksjon for forskning, utdanning og formidling Helsefak, Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for samfunnsmedisin
