Ny studie om legeutdanningen ved UiT: De fleste fra nord blir i nord!

Her jobber UiTs legestudenter etter endt utdanning.

Legestudenter ved UiT
Legestudenter ved UiT. Foto: UiT
Portrettbilde av Andreassen, Rune Nordgård
Andreassen, Rune Nordgård rune.n.andreassen@uit.no faggruppeleder for kommunikasjon, formidling og studentrekruttering ved UiT Helsefak
Publisert: 13.01.26 13:45 Oppdatert: 14.01.26 21:08
Om UiT

Den regionale tilknytningen har stor betydning for hvor leger ender opp etter fullført utdanning. Det viser en ny studie fra Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) ved UiT Norges arktiske universitet.

Det er forskerne Marie Hella Lindberg og Birgit Abelsen som har undersøkt karriereløpene til i overkant av 900 leger utdannet ved UiT i perioden 2003–2014. I studien har forskerne sett nærmere på om legene blir værende i Nord-Norge eller ikke, og om de jobber i distriktet eller byene.

– Medisinutdanningen ved UiT ble i sin tid etablert for å øke tilgangen på leger i landsdelen. Vi ønsket å undersøke om UiT har lyktes med samfunnsoppdraget, sier Hella Lindberg.

Geografisk bakgrunn har betydning

Studien viser at leger med nordnorsk bakgrunn hadde betydelig større sannsynlighet for å velge en yrkeskarriere i Nord-Norge, og leger med bakgrunn fra distrikt var mer tilbøyelige til å jobbe i distriktskommuner.

Ifølge Lindberg stemmer dette godt overens med annen forskning som viser at regional tilknytning har betydning for legers karrierevalg.

– Resultatene kan også leses som et tegn på at nordnorsk kvote på medisinstudiet ved UiT fungerer etter hensikten, sier forskeren.

Marie Hella Lindberg og Birgit Abelsen
Marie Hella Lindberg og Birgit Abelsen. Foto: privat

Kun 13 prosent i allmennlegetjeneste i distriktene

Et sentralt funn i studien er at kun 13 prosent av legene utdannet fra UiT jobber i allmennlegetjenesten i distriktskommuner på mer permanent basis. Dette er en overraskende lav andel, sier Hella Lindberg:

– Vi har ikke undersøkt årsakene til at det er slik, men det kan jo tyde på at jobbene i distriktet ikke oppfattes som attraktive nok, sier hun.

Hella Lindberg mener funnene kan gi grunn til bekymring, og viser til at distriktene sliter mer med rekruttering og ikke minst å beholde legene over tid. 

– Det kan skyldes en oppfatning om at det er få alternative jobbmuligheter i distriktene, at det er få tilbud utenfor arbeidstida, og jobbmuligheter for partner er også antakeligvis avgjørende. Vi vet at fastleger i distrikt ofte har høyere vaktbelastning enn deres kolleger i by, noe som kan være utfordrende å kombinere med familieliv. Men selv om mange UiT-utdannede leger ender opp i Sør-Norge, er det viktig å nyansere bildet: De fleste fra nord blir i nord!

Den vitenskapelige artikkelen ble publisert i tidsskriftet Research in Health Services & Regions og kan leses her.


Kortnytt fra Det helsevitenskapelige fakultet
Andreassen, Rune Nordgård rune.n.andreassen@uit.no faggruppeleder for kommunikasjon, formidling og studentrekruttering ved UiT Helsefak