Et viktig steg for ansvarliggjøring

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter markeres 10. desember. I en tid preget av krig i Europa belyser menneskerettighetsekspert Nuridzhanian omfanget av menneskerettighetsbrudd i krigen i Ukraina og hvordan den nyopprettede spesialdomstolen for aggresjonsforbrytelser kan gi rettferdighet. 

ukrainsk flagg vaier
Russlands angrepskrig mot Ukraina har forårsaket alvorlige menneskerettighetsbrudd. Foto: Lev Karavanov / Mostphotos.com
Portrettbilde av Buksrud, Charlotte Sofie
Buksrud, Charlotte Sofie charlotte.s.buksrud@uit.no Kommunikasjon / Nettpublisering / Sosiale medier / Pressekontakt / Markedsføring
Publisert: 10.12.25 10:56 Oppdatert: 11.12.25 10:29
Lov og rett

Førsteamanuensis Gaiane Nuridzhanian, som er ekspert på menneskerettigheter, internasjonal strafferett og folkerett, har skrevet flere artikler om krigen i Ukraina og internasjonale rettsprosesser. Hun forteller at menneskerettighetsbrudd i krigen i Ukraina er godt dokumentert, men at de praktisk sett er veldig utfordrende å følge opp. I år ble en spesialdomstol opprettet etter en avtale mellom Europarådet og Ukraina for å straffeforfølge de som er ansvarlige i Russlands angrep mot Ukraina. Nuridzhanian understreker at denne domstolen markerer et viktig steg i det å ansvarliggjøre de som har bidratt til alvorlige lovbrudd og lidelser i krigen. 

Omfattende menneskerettighetsbrudd

Nuridzhanian forteller at menneskerettighetsbruddene i Russlands angrepskrig mot Ukraina er omfattende og alvorlige.

- Russlands angrepskrig mot Ukraina, som startet i 2014 og eskalerte i 2022, har resultert i en rekke alvorlige menneskerettsbrudd og internasjonale forbrytelser (atrocity crimes). Den europeiske menneskerettsdomstolen avsa i 2025 en kjennelse om at Russlands vilkårlige angrep mot sivilbefolkningen og sivile mål blant annet utgjorde et brudd på retten til liv, som er en grunnleggende menneskerettighet, sier Nuridzhanian.

Hun viser til funn fra internasjonale etterforskningsorganer som dokumenterer grove lovbrudd.

- Den uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjonen for Ukraina opprettet av FN i 2022 fant bevis for at russiske myndigheter har utført utenomrettslige henrettelser, tvungne forsvinninger, utbredt og systematisk tortur, og seksualisert vold.

Begrensninger for ukrainske myndigheter

Samtidig understreker Nuridzhanian at Ukrainas myndigheter møter store praktiske og rettslige utfordringer i arbeidet med å beskytte og bistå ofrene, særlig i okkuperte områder.

- De fleste alvorlige menneskerettsbruddene er begått på ukrainsk territorium som er under russisk kontroll. Ukrainske myndigheter er forpliktet til å sørge for at menneskerettighetene overholdes i hele Ukraina. Dette innebærer også å sikre rettighetene til ofre for menneskerettighetsbrudd. En stor utfordring er at de ukrainske myndighetene i praksis ikke har tilgang på de russisk-okkuperte områdene, som Krimhalvøya og østlige områder i Ukraina, sier hun.

kvinne ser i kamera
Gaiane Nuridzhanian er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet på UiT. Foto: Stina Guldbrandsen.

I fraværet av tilgang til disse områdene forteller hun at myndighetene har fokusert på å støtte de som er fordrevet fra hjemmene sine og de som har mistet levebrødet sitt eller blitt skadet som følge av krigen.

Spesialdomstolen for aggresjonsforbrytelse

Et viktig grep i å forhindre straffefrihet er spesialdomstolen som nylig ble etablert for å straffeforfølge aggresjonsforbrytelser mot Ukraina. Ifølge Nuridzhanian skal domstolen rette seg mot beslutningstakere på høyeste nivå.

- Aggresjonsforbrytelser er en internasjonal forbrytelse der en stat ulovlig angriper en annen stat. Denne spesialdomstolen kommer til å straffeforfølge den øverste politiske og militære ledelsen.

Hun fremhever at formålet ikke bare er å adressere konkrete forbrytelser, men også å ivareta selve fundamentet for en internasjonal rettsorden.

- En av grunnen til å opprette spesialdomstolen er at det å starte en ulovlig krig skaper betydelige lidelser og en situasjon der blant annet krigsforbrytelser og alvorlige brudd på menneskerettigheter begås. En annen viktig årsak er at maktforbudet er en sentral norm innen folkeretten. Straffefrihet for ulovlig krigføring og ved brudd på maktforbudet risikerer å undergrave de grunnleggende folkerettslige lovene som er laget for å beskytte staters suverenitet og territorielle integritet.

Internasjonalt samarbeid og praktiske utfordringer

Spesialdomstolens effektivitet vil avhenge av et tett og forpliktende samarbeid mellom stater, understreker Nuridzhanian.

- Spesialdomstolen opprettes på grunnlag av en avtale som er inngått mellom Ukraina og Europarådet. Dens virke, evne til å samle bevis, arrestere mistenkte og gjennomføre rettssaker, avhenger i svært stor grad av at det er samarbeid mellom stater og av staters vilje til å støtte spesialdomstolen og etterkomme dens beslutninger.

Hun påpeker samtidig at domstolen står overfor betydelige utfordringer, særlig knyttet til pågripelse av personer i maktposisjoner i Russland.

-Jurisdiksjonen til spesialdomstolen er begrenset til den øverste politiske og militære ledelsen. Å pågripe disse personene og stille dem for retten vil være den største utfordringen for domstolen. Slik situasjonen er nå, er det svært lite sannsynlig at Russland vil overlevere noen av sine embetspersoner til domstolen.

Skulle det bli aktuelt med rettssaker uten de tiltalte fysisk til stede, forteller hun at rettssikkerheten må ivaretas fullt ut.

- Å sikre at rettssakene for domstolen, spesielt de som holdes in absentia, oppfyller alle nødvendige garantier for en rettferdig rettergang, er avgjørende for domstolens legitimitet.

Flere systemer for ansvarliggjøring

Spesialdomstolen kommer i tillegg til pågående prosesser i nasjonale og internasjonale domstoler. Nuridzhanian viser til flere systemer som bidrar til ansvarliggjøring på ulike nivåer.

-Nasjonale domstoler i Ukraina etterforsker og straffeforfølger krigsforbrytelser, som drap på sivile, tortur, seksualisert vold og plyndring, begått i Ukraina. Disse sakene omhandler vanligvis gjerningspersoner som har begått krigsforbrytelser på bakken i Ukraina.

- Den internasjonale straffedomstolen etterforsker saker mot politiske og militære ledere i Russland, siktet for krigsforbrytelser som ulovlige deportasjoner, angrep rettet mot sivile mål og overdreven utilsiktet skade på sivile eller sivile gjenstander. Saker knyttet til menneskerettighetsbrudd begått under krigen vurderes også av Den europeiske menneskerettsdomstolen og FNs menneskerettighetskomité.

Rettferdighet for ofrene

For Nuridzhanian er hovedmålet med spesialdomstolen rettferdighet for ofrene og en styrking av rettsstatlige prinsipper i møte med ulovlig krigføring.

- Å straffeforfølge og holde gjerningspersoner ansvarlige for aggresjonsforbrytelser er avgjørende for retten til rettferdighet for de mange ofrene som har lidd som følge av krigen.

 


Kortnytt fra Det juridiske fakultet
Buksrud, Charlotte Sofie charlotte.s.buksrud@uit.no Kommunikasjon / Nettpublisering / Sosiale medier / Pressekontakt / Markedsføring