To forskere fra Det juridiske fakultet ved UiT blant Norges mest publiserende forskere
Margherita Paola Poto og Øyvind Ravna ved Det juridiske fakultet er blant de 500 forskerne som publiserte mest i Norge i 2023 og 2024, ifølge en oversikt Khrono har publisert.
Khrono publiserte tidligere denne måneden en oversikt over de 500 forskerne som publiserte mest i Norge i 2023 og 2024. Tallene er utarbeidet av Sikt på oppdrag fra Khrono og bygger på antall publiseringspoeng som er opparbeidet. Publiseringspoeng beregnes ut fra en rekke kriterier, blant annet publiseringskanalens nivå, type publikasjon og forfatterandeler. Det betyr kort sagt at forskere kan få høye poengsummer både ved få, høyt rangerte publikasjoner og ved mange publiseringer i kanaler som gir poeng. På listen finner vi to forskere fra Det juridiske fakultet ved UiT, Margherita Paola Poto og professor Øyvind Ravna.

Stor publiseringsaktivitet
Margherita Paola Poto opparbeidet seg 16,7 publiseringspoeng fra totalt 24 publikasjoner. Hun er fornøyd med å se navnet sitt i oversikten.
– Jeg ble glad, for jeg vet hvor mye tid og energi jeg dedikerer til arbeidet mitt. Det er min livsoppgave å gi en stemme til dem som ikke blir hørt, sier Poto.
Poto trekker frem finansiering og godt samarbeid som essensielt for høy publiseringsaktivitet.
– Jeg jobber mye i grupper med fantastiske medforfattere, drar nytte av finansieringen vi har mottatt, og har fått utrolig støtte fra Open Access Library Publication Funds.
Mye arbeid tilknyttet forskningsprosjekt
Siden 2023 har Poto ledet forskningsprosjektet «The Ocean Incubator Network». Prosjektet har involvert flere forskere og samarbeidspartnere, og har resultert i en rekke publikasjoner. Blant disse fremhever hun særlig én bok.
– Publikasjonen jeg er mest stolt av er boka The Ocean Incubator Network Learning Toolkit. Vi mottok Ocean Decade-godkjenningen, og jobbet aktivt i et stort team for å skape tilgjengelige læringsressurser for alle. Med hjelp fra en videoprodusent laget vi en video basert på boka, implementerte og lanserte innholdet i ulike samfunn i Arktis, Amazonas og Tanzania, og utviklet taktile ressurser med hjelp fra unge forskere fra Sinai.

Var ikke forberedt på å være på lista igjen
Professor Øyvind Ravna oppnådde 15,7 publiseringspoeng med totalt 8 publikasjoner i 2023-2024. Siden 2021 har Ravna ledet forskningsprosjektet «GoSápmi». og fere av publikasjonene hans er knyttet til dette prosjektet. Han sier han ble både glad og litt overrasket over å finne navnet sitt på lista igjen. Ravna var også på en liste over de 500 forskerne med flest publiseringspoeng i 2017-2020.
– Jeg så ikke for meg at jeg skulle komme på denne lista også denne gang. Samtidig viser den at den forskningsmessige innsatsen man gjør, er et bidrag til rettsvitenskapen nasjonalt og internasjonalt, forteller han.
Gode forskningsspørsmål og godt samarbeid er viktig
Ravna peker på betydningen av forskningsspørsmålene som grunnleggende for at han har klart å publisere slik han har gjort.
– For meg handler det om å finne gode, uløste rettslige spørsmål som egner seg for artikkelformat. Og dem er det mange av innen sameretten. I tillegg må problemstillingene belyses med god rettsvitenskapelig metode og teksten må være godt strukturert. Da kommer manus som regel gjennom fagfellevurderingene uten store endringer. Og avslutter man med en de lege ferenda-drøfting løfter det ofte teksten.
Nært og godt samspill med kollegaer og medforfattere har også vært viktig for Ravna.
- Flere av de sentrale arbeidene mine er basert på samarbeid med andre. Gode kollegaer og konstruktivt samarbeid er nøkkel til publiseringene, forteller han.
Blant publikasjonene som har hatt ekstra betydning, trekker Ravna frem flere arbeider fra perioden.
– Artikkelen «Reglene om tilbakeføring av råderett i internasjonal og nasjonal urfolksrett», skrevet sammen med Bendik Midtkandal og publisert i Tidsskrift for rettsvitenskap, har etter mitt syn betydning for forståelsen av ILO-konvensjon nr. 169. «Nye perspektiver på retten til jorda i Finnmark», publisert i Historisk tidsskrift, bidro blant annet til at jeg ble invitert til å holde keynote på Norske historiedager i høst.
- Dessuten vil jeg tro at boka Allmenningsretten i Norge – ulike regler for ulike arealer, skrevet sammen med kollega Gunnar Eriksen, har bidratt til å sette søkelys på utilsiktede forskjeller i utmarksforvaltningen. Dette er et spørsmål som nå er oppe i søksmålet Bardu og Beiarn kommuner har anlagt mot staten.
Kilder: Khrono - Disse 500 forskerne publiserer mest i Norge (2023-2024), Forskerforum.no - Her er forskerne som publiserer mest i Norge (2017-2020).
Kortnytt fra Det juridiske fakultet
-
Biologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Rettsvitenskap - master
Varighet: 5 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie - bachelor (deltid)
Varighet: 4 År -
Environmental Law - master
Varighet: 2 År -
Ph.d.-utdanning i rettsvitenskap
Varighet: 3 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
Ocean Leadership - Executive master
Varighet: 3 År -
Contemporary Risk and Crisis Management - master
Varighet: 2 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År




