Tidligere dekan Jens Edvin Skoghøy hedret på fakultetet

Det juridiske fakultet arrangerte den 14. februar et foredragssymposium for å feire Jens Edvins juridiske yrkeskarriere. Innleggene på programmet ble gitt av dekan Tore Henriksen, EFTA-dommer Michael Reiertsen, og høyesterettsdommerne Aage Thor Falkanger og Magnus Matningsdal. Og sist, men ikke minst, Jens Edvin Skoghøy selv. Avslutningsvis ble jubilanten tildelt et omfattende festskrift hvor mange av redaktørene og bidragsyterne er rettsforskere fra UiT.

Jens Edvin Skoghøy talte avslutningsvis til forsamlingen under markeringen av hans liv og faglige virke. Foto: Charlotte Buksrud / UiT.

I salen satt høyesterettsdommere, jurister, advokater, og rettsforskere fra ulike institusjoner, samt Skoghøys familie. Arrangementet markerte den store betydningen Skoghøy har hatt for fakultetet gjennom årene, for hans bidrag til utviklingen av rettsvitenskapen, og hans omfangsrike faglige virke som jurist, advokat, professor, forfatter og høyesterettsdommer.

En viktig ressurs for fakultetet gjennom årene

Jens Edvin Skoghøy har en lang og uvurderlig tilknytning til det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø, noe dekan Tore Henriksen understrekte betydningen av i sitt innlegg under markeringen.

– Jens Edvins kompetanse og faglige omdømme i det nasjonale miljø har betydd enormt mye for byggingen av fakultetet. I alle år, også som høyesterettsdommer, har du vært en viktig ressurs for oss. Du har holdt kontakten med oss gjennom å forlese, veilede doktorgrads- og masterstudenter, bedømme for doktorgrader, vært med å bedømme tilsettinger i vitenskapelige stillinger, og sensurere og produsere pensumslitteratur.

Markus Hoel Lie (UiT) var konferansier og innleder til et nærmest fullstappet auditorium. Foto: Foto: Charlotte Buksrud / UiT.

I 1988 fikk Skoghøy et professorstipend og skrev en doktoravhandling på to år ved det som på den tiden het Institutt for rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø (instituttet ble til et selvstendig fakultet i 1997). Han ble den aller første som tok en doktoravhandling i rettsvitenskap ved instituttet, hvor han skrev en avhandling om factoringpant.

Skoghøy kvalifiserte seg så til professor i 1990, og jobbet som professor og dekan frem til han ble utnevnt til høyesterettsdommer i 1998. Han arbeidet også ved fakultetet i en periode fra 2017 til 2020. Til sammen har han tilbrakt en stor del av sin juridiske yrkeskarriere ved fakultetet, og gitt viktige bidrag.

– Hvis jeg skulle fremhevet noe som har vært særlig viktig for oss er det bidraget ditt til å veilede og bedømme utallige doktoravhandlinger. Det har vært avgjørende for rekrutteringen til stillinger til fakultetet, og du har jo også markert deg som en sterk faglig og uredd dommer gjennom å bidra til rettsutviklingen i Norge, fortalte dekanen.

Dekan ved Det jurdiske fakultet, UiT, Tore Henriksen. Foto: Charlotte Buksrud / UiT

En inspirasjonskilde

EFTA-dommer Michael Reiertsen, som er fra Kvaløya, ble utdannet jurist ved fakultetet i 2004. I sitt foredrag snakket han om sentrale utviklingstrekk i EØS-retten fra de siste årene. Han gikk dypere inn på noen samfunnsområder hvor EØS-retten har fått utvidet innflytelse, og fokuserte her på menneskerettigheter, prosessuelle rettigheter, rett til fri bevegelighet for personer, og klima- og miljørett.

Reiertsen brukte også foredraget som anledning til å takke Jens Edvin for å ha vært en inspirasjonskilde for yngre generasjoner av jurister fra nord. Jens Edvin, som vokste opp på Ringvassøya, er lik Reiertsen fra en øy i Troms.

-Du har vist oss at alt er mulig selv om man kommer fra enkle kår, enten det er fra Ringvassøya eller Kvaløya, og det er det mange av oss som har hatt stor nytte av, inkludert meg.

EFTA-dommer Michael Reiertsen. Foto: Charlotte Buksrud / UiT.

Innlegg fra høyesterettsdommere

Aage Thor Falkanger holdt innlegg om juridisk teori som kilde for høyesterett. Etterfulgt av ham talte Magnus Matningsdal om Skoghøys tid og bidrag som høyesterettsdommer.

Høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger Foto: Charlotte Buksrud / UiT.

– Kjære Jens Edvin, du har som følge av dine kunnskaper, dine holdninger til faget og holdninger til Høyesteretts rolle, gjennom dine førstevoteringer, dissenser og enorme antallet begrunnede avgjørelser i ankeutvalget, gitt viktige bidrag til rettsavklaringen og til rettsutviklingen. Og i tillegg kommer alle dine bidrag i rådslagingene og utformingen av andres dommer. Du har kort sagt vært en av de virkelig store dommerne etter andre verdenskrig, og det har vært en glede å være din kollega i over tjue år, fortalte Matningsdal.

Festskrift påbegynt for to år siden

En rekke rettsforskere fra ulike rettsvitenskapelige miljøer mobiliserte seg for å lage det som ble et omfattende festskrift på nære 900 sider med 47 bidragsytere som til sammen dekket flere juridiske fagområder. Professor i rettsvitenskap ved UiT, Markus Hoel Lie, var med å lede det redaksjonelle arbeidet med boka sammen med syv andre redaktører. Han forteller om prosessen fra idé til utgivelse.

Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal. Foto: Charlotte Buksrud / UiT

– Redaksjonen har jobbet i omtrent to år. Idéen til festskriftet var det førsteamanuensis Lisa Marie Elvevold som kom opp med – hun mente mannen fortjente et festskrift. Deretter ble redaksjonen satt sammen av personer som følte at dette var noe de ville jobbe med. Etter at forskergruppene i statsrett, forvaltningsrett, samerett og formuerett hadde gått sammen om å sikre finansieringen av prosjektet, ble det inngått avtale med Jens Edvins «hovedforlag», Universitetsforlaget. Innbydelse ble sendt ut til personer som har jobbet innenfor fagfelt Jens Edvin har skrevet innenfor, som panterett og sivilprosess, og deretter begynte de positive svarene å strømme inn, forteller Markus.

Julie Hagen Elnæs fra Universitetsforlaget overrekker Vidsyn og skjønn: Festskrift til Jens Edvin A. Skoghøy. Foto: Charlotte Buksrud / UiT.

Mange ville bidra

Det var mange som vil være med å bidra til festskriftet Vidsyn og skjønn: Festskrift til Jens Edvin A. Skoghøy for å hylle Skoghøy. Markus forteller at flere tok kontakt med redaksjonen og spurte om de kunne stille som bidragsytere. Totalt sett har det ikke bare vært artikkelforfattere som har vært med for å lage festskriftet. En rekke rettsforskere også vært viktige som fagfeller. Samlet har boka involvert veldig mange mennesker i et omstendelig arbeid.

– Ettersom det er 47 bidrag – som først skal skrives, deretter fagfellevurderes, så sendes tilbake til forfatterne for innarbeiding av kommentarene, for så å bli korrekturlest av forlaget før de igjen sendes tilbake til forfatterne, forstår man at det ligger en del arbeid i å utgi en bok som dette. Men nå er alle fornøyde – og jeg har fått mange hyggelige henvendelser symposiet og utgivelsen som sier at dette var en fin hyllest av en helt spesiell rettsvitenskapsmann. Og kanskje er Skoghøysymposiet en institusjon som er kommet for å bli, forteller Markus.

Stor motivasjon for markering

I tillegg til å være bokredaktør har Markus også vært arrangementsdriveren bak fredagens foredragssymposium. For han har markeringen vært motivert av Skoghøys uvurderlige innsats og innvirkning på fakultetets videre utvikling og på utarbeidingen av norsk rettsliv.

– Det er ikke mulig å overvurdere den innsatsen han har gjort, og som vi alle står på skuldrene av. Ingen andre kan samle et sånt lag av fremtredende jurister på UiT som det vi var vitne til på fredag.

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Buksrud, Charlotte Sofie charlotte.s.buksrud@uit.no Kommunikasjonsrådgiver