Brusselbrevet: Konkurranseevne, innovasjonsgap og EUs neste rammeprogram
Konkurranseevne er i høysetet i EU, og kommisjonen har lansert sin veiviser for å styrke europeisk konkurransedyktighet. Les om grepene EU gjør for å tette innovasjonsgapet, og hvorfor det er relevant for UiT, og hva som er siste snakkis rundt EUs neste rammeprogram for forskning.
Competitiveness Compass – EUs veiviser mot konkurransedyktighet
EUs strategi for å øke konkurransedyktighet i Europa ble publisert 29. januar. Strategien som er titulert the Competitiveness Compass, er et svar på Draghi-rapporten om konkurranseevne i Europa, og følger opp mange av tiltakene foreslått av den tidligere Italienske statsministeren. Strategien, som gjelder for denne kommisjonsperioden (altså til 2029), staker ut kursen for økonomisk vekst med fokus på tre prioriterte områder:
- Innovasjon – man må tette innovasjonsgapet ved å satse mer på bl.a. start-ups, industri og teknologioverføring.
- Dekarbonisering og konkurranseevne – Lavere og forutsigbare strømpriser er vesentlig for å gjøre Europeisk industri levedyktig, som innebærer at fornybar energi må bli mer økonomisk lønnsomt.
- Sikkerhet og motstandsdyktighet – Europa må både bli mer selvstendig, samtidig som man knytter tettere partnerskap gjennom internasjonale handelsavtaler. Dette skal sikre tilgang til råmateriale, fornybar energi, bærekraftig transportløsninger og clean tech mens man innfører regler rundt offentlige innkjøp som helst skal ha forankring i Europa.
Disse tre områdene skal støttes av fem tverrgående tiltak:
- Simplifikasjon av regler og administrative krav
- Senke terskel til det EUs indre marked
- Øke finansiell konkurransedyktighet gjennom investeringsinitiativer
- Bygge og øke kompetanse, blant annet gjennom en «Union of Skills»
- Forbedre koordineringen av EU-policy fra et supranasjonalt til nasjonalt nivå.
Mer spesifikke tiltak vil bli presentert i Clean Industrial Deal som kommer ut 26. februar. Clean Industrial Deal er en oppfølger av the Green Deal som kom ut i forrige kommisjonsperiode, men med styrkede ambisjoner på bærekraftig økonomi, konkurransedyktighet og grønn industri. Det store spørsmålet er hvor forenelig tiltak til å øke konkurranseevnen (ref simplifikasjon og deregulering) er med EUs grønne ambisjoner som har måtte vike plass for industriell konkurranseevne og geopolitisk posisjonering.
Hvorfor er dette viktig for UiT? Hvordan tiltakene treffer vil vise seg, men man kan gjøre noen tolkninger basert på det vi vet hittil:
- Kompasset peker i retning mot mer bærekraftig industri, fornybare løsninger innen energi og transport, effektivisering (AI), clean tech og innovasjon. Her er vi sterke, og kan være en løsningsleverandør for de utfordringene man nå tar fatt i på alvor fra EU.
- Utdanningsinstitusjonene spiller en viktig rolle når det kommer til å bygge og løfte kompetanse, ferdigheter og talentrelatert til jobber innen grønn industri og teknologi.
- Å tette gapet mellom forskning og innovasjon er viktigere enn noen gang; dette påvirker inkubatorvirksomhet, teknologioverføring, mobilitet og behov for å holde på talent, innovativ infrastruktur og drivere for innovasjon. Man kan forvente at innovasjon også spiller en større rolle i EUs neste rammeprogram for forskning.
- Simplifisering gjelder ikke bare for næringslivet – også innenfor EUs forskningsprogram er det snakk om å forenkle søknads- og rapporteringsprosessen. Tiltak skal igangsettes allerede i 2025 (se kommisjonens arbeidsplan under). Dette vil forhåpentligvis gjøre det å søke EU-midler mer fristende og mindre tidkrevende for våre forskere.
Competitiveness Fund og EUs neste rammeprogram for forskning
Som et tiltak under Competitiveness Compass, og som grep for å gjøre midler til forskning, innovasjon og teknologi mer frittstående og strategisk, har kommisjonen planer om å etablere et «Competitiveness Fund». Hva dette konkret vil bestå av er uvisst per nå, noe som skaper uro iblant forsknings- og kunnskapsinstitusjonene som er representert her i Brussel. Snakkisen har dreid seg om hvorvidt det blir et eget rammeprogram for forskning i det hele tatt, eller om dette blir bakt inn i dette fellesbudsjettet for å styrke konkurransedyktighet. Med dette risikerer man å miste langsiktige perspektiver for kortsiktige strategiske prioriteringer som går ut over kvaliteten på forskningen som blir finansert. MEP Christian Ehler (del av parliamentskomisjonens «Committee on Industry, Research and Energy») uttalte på en konferanse i forrige uke at det blir et eget rammeprogram for forskning, noe som uoffisielt er bekreftet av generaldirektør Marc Lemaitre fra DG RTD (EUs «forskningssjef»).
Signaler hittil vitner om store strukturelle endringer av Horizon Europes etterfølger, da spesielt av søyle II som trolig blir mer dynamisk, respons-drevet og strategisk, med større fokus på å fronte konkurransedyktighet. Man vil enda fokusere på tverrfaglig og tverrsektorielt internasjonalt samarbeid, men bekymringen er at samfunnsvitenskapelig forskning og humaniora kommer til å lide under presset til å få frem innovative og teknologiske storsatsinger fra Europa.
Et første utkast av Framework Programme 10 (FP10) er forventet allerede til sommeren, som betyr at innspillsvinduet gjelder denne våren/tidlig sommer. Som nevnt i tidligere brev, leverer Arctic Six et samlet innspill der UiT er aktive i utformingen av posisjonsnotatet. Universitetene i Arctic Six er alle lokalisert i områdene representert i nettverket Northern Sparsely Populated Areas (NSPA) som fronter regionens interesser opp mot EU. De har skrevet et separat posisjonsnotat (der innspill er gitt) og ambisjonen er at våre innspill skal utfylle hverandre.
I forberedelsene til EUs kommende langtidsbudsjett, Multiannual Financial Framework (MFF; 2028 – 2034), er det bekymring knyttet til forflytting av midler fra forskning og innovasjon til EUs store satsinger på forsvar. Forskningssjef Lemaitre har derimot kommet med beroligende utspill; «det er ikke enten eller når det kommer til finansiering ag forskning og forsvar – vi må finne en måte å finansiere begge».
Apropos forsvar:
European Defence Fund Info Days er planlagt 2.–3. april i Brussel. European Defence Fund er et instrument for å styrke EUs militærindustrielle kapasitet, og bygge opp strategisk autonomi på forsvarssiden. I potten er 8 milliarder Euro til forskning og innovasjon som primært støtter internasjonale prosjekter, spesielt på «disruptive» technologies. Dette gjelder alt fra marin kapasitet til cyber-sikkerhet. Det er mulig å delta online, men fysisk deltakelse gir en også mulighet til å møte potensielle samarbeidspartnere (og ta en kaffe med meg om det skulle friste!).
Den politiske diskursen og den geopolitiske utviklingen over de seneste ukene kan resultere i kraftige endringer av prioriteter fra EUs hold når det kommer til forsvarskapasitet. Det er ikke usannsynlig at dette får utslag i budsjettpostene og prioriteringer av initiativer relatert til sikkerhet, beredskap og forsvar. Dette kan medføre muligheter for UiT med vårt samarbeid med Forsvaret, sterke miljøer på geopolitikk, sikkerhet og beredskap, og utdanning relatert til kompetanse som er relevant for fremtidens forsvar.
Kommisjonens arbeidsprogram for 2025
Kommisjonen har publisert sitt politiske arbeidsprogram der man kan få oversikt over planlagte strategier, lovverk og aktiviteter i 2025. Dokumentet finner dere her.
Noen av aktivitetene som er spesielt relevant for UiT er:
- Clean Industrial Deal, 26. februar
- AI Continent Action Plan, Q1
- EU Space Act, Q2
- Bioeconomy Strategy, Q4
- Sustainable Transport Investment Plan, Q3
- White Paper on the Future of European Defence, Q1
- EU Preparedness Union Strategy Q1
- Critical Medicines Act, Q1
- Union of Skills, Q1
- Ocean Pact, Q2 (her spiller UiT inn innspill i “Call for Evidence”-runden som er åpen nå. Jørgen Berge koordinerer)
- European Water Resilience Strategy, Q2
Jeg kommer til å følge med på disse initiativene og gjør dere oppmerksomme på kommende høringer og muligheter til å påvirke.
Arrangementer av interesse:
- Open and secure: how to valorise your research results in an uncertain global environment?, 25. februar, online
- EU Ocean Days, 3.–7. mars, Brussel
- Horizon Europe info days – Cluster 4, 13.–14. mars, Brussel
- EUSPA Industry Days, 25.–26. mars, Praha
- European Defence Fund Info Days, 2.–3. april, Brussel
- EU Arctic Forum and Indigenous Peoples’ Dialogue, 26.–27. juni, Kittilä
- European Space Forum, 2.–3. juli, Brussel
Om dere har innspill og kommentarer på Brusselbrevet så ikke nøl med å ta kontakt – min innboks er alltid åpen!
Kortnytt fra Seksjon for kommunikasjon
