Hva er de økonomiske effektene av et norsk EU-medlemskap for Nord-Norge?

EU ble grunnlagt med intensjonen om å skape felles markeder som skulle gi grobunn for økonomisk vekst. Ved å fjerne hindringer for flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft skulle økonomisk og politisk utvikling styrkes. For å oppnå reell frihandel måtte standarder og reguleringer harmoniseres for å sikre noenlunde like konkurransevilkår. Hvordan har dette slått ut over tid?

Økonomisk vekst

Siden finanskrisen har USA hatt høyere volumvekst i BNP enn Vest-Europa. Produktiviteten i Europa har falt relativt til USA, særlig i teknologiintensive næringer. Dette skyldes svakere totalfaktorproduktivitet, lavere IKT-investeringer og et mer fragmentert marked.

Kombinasjonen av omfattende regulering og høye energikostnader – blant annet knyttet til «det grønne skiftet» og skepsis til atomkraft - har ført til at mange vurderer den økonomiske effekten av EU som negativ for vekst i Europa.

Mulige effekter av EU i nord

Når vi forsøker å forstå effekten av EU i Nord-Norge er det nyttig å se på sammenlignbare vesteuropeiske land innenfor eller utenfor EU. Hvordan ville Europa sett ut uten EU?

Sveits er et naturlig eksempel. Sveits har prestert sterkt og ligger på nivå med eller over USA i BNP per innbygger – klart foran EU-gjennomsnittet. Sveits har holdt plassen blant de rikeste uten å gi fra seg pengepolitikk selvstendighet.

For land i det tidligere Øst-Europa har medlemskap i EU sannsynligvis hatt en betydelig positiv effekt. Samtidig er det mindre relevant for Nord-Norge. Institusjonene i Øst-Europa var preget av mange år under kommunistiske styresett, noe som har hatt langsiktige negative virkninger på vekst, tillit og institusjonell kvalitet.

Hva er så effekten for Nord-Norge? Det som gjelder for Vest-Europa, gjelder ikke nødvendigvis her. Spørsmålet er hva fullt medlemskap ville betydd for en region med stor eksport av fisk, havbruk, energi og reiseliv.

Forskning som sammenligner faktisk utvikling med syntetiske kontrollgrupper av land og regioner utenfor, tyder på at dypere integrasjon kunne gitt noe høyere produktivitetsvekst i gjennomsnitt. Effektene er imidlertid ujevne og ser ut til å være større i industrielle sektorer. Norsk næringsliv har allerede betydelig markedstilgang gjennom EØS.

UiT deltar i det nasjonale senteret for geopolitikk. Dette senteret har som formål å studere geopolitiske endringer og drøfte følgene av dette for Norge. I denne kronikkserien vil forskere fra UiT skrive om hvordan utviklingstrekk i EU kan ha betydning for Norge. 

Politisk økonomi

Nord-Norge vil kunne få målrettet støtte fra EU gjennom bl.a. regionalpolitiske ordninger. Men Norge vil trolig bli oppfordret til å bidra mer inn i en felles europeisk kasse, noe som kan redusere overføringene fra staten til Nord-Norge, som i dag er komparativt høye.

Analyser av støtteordninger til perifere regioner finner positive, men ofte midlertidige, veksteffekter. Gevinstene forsvinner gjerne innen få år og avhenger sterkt av lokale institusjoner. Regionen har dermed mye å tape og lite å vinne i form av overføringer fra Brussel eller Oslo.

Diskusjonen om industrialisering og energitilgang er også sentral. Nord-Norge har hatt et konkurransefortrinn i lave strømpriser, noe som har vært attraktivt for kraftintensiv industri.

Norsk strømregulering gjennom EØS og deltakelse i EU sitt energibyrå ACER bidrar til harmonisering, mellomlandsforbindelser og markedsintegrasjon. Det kan presse prisene mot europeisk nivå og begrense muligheten for politikk som prioriterer lokal industri og forsyningssikkerhet.

Positiv på kort sikt

Vurderingen bør veie konkrete tilgangsgevinster – som i stor grad allerede er tilgjengelige via EØS – mot risiko for økt reguleringsbyrde, vanskeligere oppstart av nye bedrifter og redusert kontroll over nøkkelressurser som fisk og energi.

Gitt at norske politikere innfører mer næringsvennlig regulering enn det EU vil gjøre, synes det totalt sett sannsynlig at effekten på økonomien i Nord-Norge vil være noe positiv på kort sikt mens den er negativ på lang sikt. Dersom vi derimot får norske politikere som innfører mindre næringsvennlig regulering enn EU, vil effekten av et EU-medlemskap kunne være positiv for økonomien relativt til et næringsfiendtlig politisk klima.

Kan bli mer næringsvennlig

Samtidig finnes det et positivt scenario: EU-reguleringen kan selv bli mer næringsvennlig og legge bedre til rette for vekst. EU kan for eksempel innføre anbefalingene i Draghi rapporten om å sikre tilgangen på kritiske mineraler, billig energi og en forenkling av byråkratiske prosesser som hindrer konkurranse.

Sentralt i dette spørsmålet er reindustrialisering, en debatt i samfunnsøkonomien har vokst frem om trenden med stadig mindre industriproduksjon i vestlige demokratier kan ha negative sosiale, økonomiske og fordelingsmessige konsekvenser. Legger en til grunn at denne analyse er riktig kan EU legge til rette for reindustrialisering ved å styrke de økonomiske båndene til andre vestlige demokratier.