Nord-Norge og EU: Spørsmålene står i kø

Mens det norske folk har avvist medlemskap i folkeavstemninger både i 1972 og i 1994, har EU blitt stadig viktigere for både Norge og Nord-Norge.

Den eksportavhengige norske økonomien trenger tilgang til EU-markedet med 450 millioner innbyggere. Samtidig har samarbeidet med EU blitt styrket på en rekke andre områder, blant når det gjelder klima og andre miljøspørsmål.

De neste ukene vil forskere ved UiT Norges arktiske universitet gjennom en serie kronikker belyse hva forholdet til EU kan bety for Nord-Norge.

Hvordan fungerer EU?

Vi ser ofte at EU omtales som en enhetlig aktør.

Det er en sterk forenkling.

For det første består EU av 27 suverene medlemsstater med hver sine politiske ønsker og mål. For det andre er det viktig å skille mellom EU-kommisjonen, EU-parlamentet og Ministerrådet: EU-kommisjonen er selve forvaltningsapparatet, bestående av 40 generaldirektorater. Den ledes av et kollegium av kommissærer, der tyske Ursula von der Leyen nå er president.

EU-parlamentet består av 720 representanter fra de 27 medlemslandene. Disse fordeles seg langs kjente partipolitiske linjer.

Ministerrådet er medlemslandenes arena. Her møtes statsråder fra medlemslandene for å drøfte og ta stilling til saker som er foreslått av Kommisjonen og behandlet av parlamentet. Det er her de endelige avgjørelse tas, ofte etter omstendelige forhandlinger med de to andre institusjonene.

EU har også en egen utenrikstjeneste, et eget økonomisk og sosialt råd for arbeidsgivere og arbeidstakere og en egen domstol.

EU-domstolen skal se til at EU-regelverk etterleves og bidrar til å styrke integrasjonen i felleskapet. EU-regelverk kommer i ulike formater: forordninger er regler som umiddelbart blir gjeldende rett i medlemslandene når de er vedtatt. Direktiver setter derimot mål som medlemslandene forplikter seg til å følge, men overlater til landene selv å bestemme hvordan målene skal nås.

Siden Romatraktaten om opprettelsen av det europeiske økonomiske fellesskap ble vedtatt i 1957 har EU gjennomgått en omfattende utvikling. Medlemstallet har økt fra seks til 27 stater. Temaene for samarbeidet har blitt dramatisk utvidet og samarbeidsforpliktelsene styrket. Tollunionen og det indre marked basert på de fire friheter (varer, tjenester, kapital og arbeid) var viktige tidlige samarbeidsordninger.

EU i dag er et helt annet og mer omfattende prosjekt der EU-politikk- og regelverk nå preger nesten alle saksfelt. 

Sentrale tema for Norge

Disse endringene får også betydning for Norge. Norges forhold til EU er fremfor alt regulert gjennom EØS-avtalen, som sikrer Norge, Island og Liechtenstein tilgang til det indre marked. Da må EU sitt regelverk som berører hvordan det indre marked fungerer også innføres i Norge.

Dette reiser en rekke spørsmål:

Hva betyr det for norsk demokrati at stadig flere regler utformes av andre enn de politikerne norske velgere har utpekt? Hva betyr at vi har byråkrater som jevnt over er mer positive til samarbeidet enn innbyggere generelt? Og hva innebærer politikkutviklingen på ulike saksfelt for Norge?

Et sentralt område for samarbeid innenfor rammen av EØS-avtalen er forskning. EUs forskningsprogrammer er verdens største, og er viktige for at vi i nord kan nå ambisiøse mål på forskningsfeltet.

Men flere saksfelt faller utenfor EØS.

Fiskerisamarbeidet mellom EU og Norge er basert på en avtale fra 1980. Denne gjelder bare ressursforvaltningen. Spørsmålene om fiskerinæringens adgang til det europeiske markedet dekkes av flere andre avtaler, inkludert EØS.

Fordi EU er et helt sentralt marked for nordnorske fiskeribedrifter, blir EUs fiskeripolitikk også et tema i nord. Et annet viktig spørsmål er hvordan ressursene ved Svalbard forvaltes. Her forfekter EU synspunkter som strider med de norske, blant annet når det gjelder Svalbardtraktaten. 

Samtidig er EUs utenrikspolitikk betydningsfull også på andre områder. EUs arktiske politikk har fått mye oppmerksomhet på grunn av negative utsagn om petroleumsvirksomhet i Arktis.

Lenger øst er forholdet mellom EU og Russland er også viktig for Norge: Norge følger EUs sanksjonsregime overfor Russland. Hva Brussel mener om hvordan vi skal forholde oss til vårt naboland er dermed et betydelig spørsmål.

De siste ukers økende tilnærming mellom EU og Canada er også viktig sett med norske øyne, da Norge og Canada ofte har sammenfallende interesser i nord. 

Kronikkserien

Spørsmålene står altså i kø. Målet med denne kronikkserien er ikke å overbevise leserne om et ja eller nei til EU. Vårt mål er å bidra til en opplyst og kunnskapsbasert debatt om noen av de praktiske spørsmålene forholdet mellom Norge og EU dreier seg om. I de neste ukene vil det følge ca 10 kronikker om disse spørsmålene.