– Finland blir framstilt som nazi-sympatisører i Russland
Finske monumenter over falne soldater og krigsofre har blitt fjernet i Russland. – De passer ikke inn i en ny russisk historiefortelling, hvor Finland blir beskrevet som nazi-sympatisører, sier Patrik Oksanen ved Försvarshögskolan i Sverige.
Fra den gruslagte stien rett utenfor Vardø sentrum, er det lett å få øye på et av Norges mest sensitive militærmål – radaranlegget Globus – og ikke langt unna, et russiskortodokst kors som rager mange meter over bakken. Det ble satt opp på russisk initiativ i 2010, og siden den gang har russiske aktører etablert flere kors og krigsmonumenter på ulike steder i Finnmark.
Aggresjon mot Ukraina
Forskningsprosjektet Memory Politics of the North ved UiT har over flere år avdekket hvordan monumenter i Norge blir brukt til russiske provokasjoner for å skape uro, splittelse og polarisering.
– Etter Russlands annektering av Krym i 2014 har man fremmet en fortelling om at Norge står sammen med Russland i kampen mot en påstått nynazisme i Ukraina, på samme måte som vi sto sammen i kampen mot den tyske nazismen. En slik sammensmelting av minnet om andre verdenskrig og den pågående russiske krigføringen har vært et av Kremls mest sentrale argumenter for å legitimere aggresjonen mot Ukraina, sier UiT-professor Kari Aga Myklebost.
Finsk forsoning
På 1990-tallet samarbeidet finske og russiske historikere og lokale myndigheter om krigsminner og forsoning, og resultatet ble flere monumenter i Russland for å hedre finske soldater og sivile som mistet livet under krigen.
Etter først å ha sloss mot hverandre, inngikk Finland og Sovjetunionen fred i 1944, og mot slutten av andre verdenskrig sloss de begge mot Nazi-Tyskland. Men mens monumenter i Norge aktivt blir brukt som russisk ammunisjon i en pågående informasjonskrig, har finske monumenter i Russland blitt fjernet, tildekket eller vandalisert.
– Målet er det samme. Russland ønsker å bruke historiske hendelser til å spre usannheter for å påvirke befolkningen og oppfatningen av Russland i utlandet, sier Patrik Oksanen, prisvinnende journalist, forfatter og strategisk rådgiver ved Centre för samhällssäkerhet ved Försvarshögskolan i Sverige.
History as battlefield
Etter at Finland ble medlem av NATO, begynte Oksanen å granske innslag i russiske medier og uttalelser fra fremtredende russiske politikere og støttespillere. På UiTs Grenseseminar i Kirkenes og Vardø nylig, holdt han foredraget «History as a battlefield: Russia’s information war against Finland 2025».
– Finland blir nå beskrevet som en nazi-allierte. De får skylden for folkemord i Russland og blir fremstilt som en fiendtlig nabo med ambisjoner om å ta tilbake landområder fra Russland. Finland blir også omtalt som Ukraina 2.0, fortalte Oksanen. I denne nye historien passer det ikke inn med de finske monumentene i Russland.
Endrer historien
Den svenske rådgiveren mener at jo mindre kunnskap vi har om hva som historisk faktisk har skjedd – og hva monumentene egentlig symboliserer – jo lettere er det å tro på den russiske propagandaen.
– Det samme ser vi i Estland, sier Maria Smorzevskihh-Smirnova, direktør ved Narva Museum, i den estiske grensebyen Narva. I 1944 ble byen nærmest jevnet med jorden av sovjetiske bombetokter.
– I dag er den russiske fortellingen at det var tyskerne som bombet Narva, sier Maria Smorzevskihh-Smirnova.
Ødelegger minner
På Grenseseminaret fortalte museumsdirektøren om hvordan innbyggerne i Narva ble evakuert før bombetoktene begynte. Etterpå ble estiske kulturminner ødelagt, og lokalbefolkningen fikk ikke flytte tilbake. I stedet ble folk fra hele Sovjetunionen oppfordret til å bosette seg i Narva. Sovjetiske krigsminnesmerker ble reist for å minne befolkningen om seieren over nazistene.
– Det som skjedde hos oss har tydelige paralleller til det som nå skjer i Ukraina. De forsøker å plante en ny historie gjennom å ødelegge alt som minner om den gamle, mener Smorzevskihh-Smirnova.
Dømt til fengsel
I tiden etter at Estland ble selvstendig igjen i 1991, begynte en prosess med å løfte fram Estlands egen historie, og å rydde opp i alle de sovjetiske minnesmerkene som ble satt opp i tiden etter andre verdenskrig. Men fordi den lokale befolkningen ikke fikk bli i byen etter krigen, er det i dag mange russiske innbyggere i Narva som ikke setter pris på at historien blir tatt tilbake av estlenderne. Selv har museumsdirektøren brukt uteområdet ved museet til å fortelle med tekst og bilder at det var Den røde arme som ødela byen i 1944.
– Det resulterte i drapstrusler, forteller hun.
Ikke lenge etter hengte museet opp et stort bilde av Putin med teksten «WAR CRIMINAL» på ytterveggen, vendt mot den russiske nabobyen Ivangorod, som ligger bare 101 meter unna. Året etter fikk hun museet til å henge opp et bilde satt sammen av ansiktene til Putin og Hitler, med tittelen Putlin. Det resulterte i enda flere trusler, og en dom på 10 års fengsel i Russland.
Har vært naive
– I den sovjetrussiske historiefortellingen var det akkurat denne tanksen som frigjorde byen vår fra nazistene. Sannheten er at den aldri var i Narva, sier museumsdirektøren. Da hun besøkte Vardø under Grenseseminaret, fikk hun høre om forsøket på å få en sovjetisk T-34-stridsvogn til Kiberg i Finnmark, som et minnesmerke for frigjøringen i nord. Heller ikke den tanksen hadde noe med selve frigjøringen å gjøre, og forsøket ble stoppet.
– Vi har vært naive og ikke forstått hvordan Russland skriver om felles krigshistorie for å påvirke i dag. Kanskje ble vi blendet av endringene etter Sovjetunionens fall og håpet at samarbeidet skulle fortsette i enda flere tiår. Men slik er det ikke nå, og jeg tror det vil bli verre før det blir bedre, sier Patrik Oksanen.
