UiT i gang med å tilrettelegge for trivsel og læring

Bakgrunnen for tiltakene er at de nasjonale trendene viser at studenter i større grad velger å sitte hjemme framfor å bruke fasilitetene på campus.

– Man tenker kanskje at det er enkelt å sitte hjemme og studere. Men ved å ikke møte på campus til forelesninger og bruke de fasilitetene som er tilgjengelige, går man også glipp av en stor del av det som er å være student, forteller Rikke Gürgens Gjærum, prorektor for utdanning.

En utdanningsreise på campus

Gjærum forteller at det å studere handler om mer enn selve studiet. Og det er kanskje noe man ikke tenker på når man har bestemt seg for å studere.

Studietiden handler i like stor grad om å treffe andre personer og bygge nettverk. Å ha en kollokviegruppe hvor man kan hjelpe hverandre gjennom studiet, er en utrolig trygghet for god læring. Men også det å delta på arrangementer og delta i ulike foreninger vil gi enhver student en rikere studietid, forteller Gjærum.

Prorektoren tror nemlig ikke at løsningen er å studere helt alene og å være for digital. Det gjelder ikke bare studenter, men også ansatte. Derfor bestemte ledergruppa seg at de selv skulle prøve å være mindre digital på forrige ledersamling.

–  Alle mobiler og pc-er skulle legges bort. Det man skulle notere, ble notert med penn og papir. Resultatet ble at vi var mer til stede i samtalen og hadde et bedre dag, sier hun og spør om dette kanskje er noe flere bør gjøre mer av.

Til stede og tilrettelegging

Samtidig har ledelsen ved UiT har sett at studentene har andre behov nå enn før. Derfor har campusene i Alta, Harstad og Narvik begynt å se på hvordan man kan tilrettelegge for økt trivsel for såkalt fleksible studenter.

– Studentgruppen i dag er mer sammensatt enn den har vært tidligere. Vi har både heltidsstudenter, deltidsstudenter, samlingsbaserte studenter og ikke minst nettstudenter. Alle disse gruppene, og individene, har ulike behov, som vi prøver å tilrettelegge for. For hva skal egentlig til for at studentene i større grad skal bruke campus, møtes, bryne seg og møte på friksjon i læring i et felleskap, spør hun.

Gjennom prosjektet «Levende campus for fleksible studenter» har campusene fått tildelt midler for å gjøre grep som kan bidra til å øke læringen og trivselen. Hvordan midlene brukes, er løst ulikt fra campus til campus og vil bli evaluert underveis.

– Vi tror jo at dersom UiT sammen med Samskipnaden i totalen gir et godt innhold faglig, studentaktive læringsformer og samtidig et sosialt givende miljø, så vil det øke mestringsfølelsen til den enkelte studenten. For når man trives og føler man er i et trygt miljø, vil man også tørre å spørre og feile. Og det å feile er jo i like stor grad læring som det å ha alt riktig med en gang, understreker hun. Læring og dannelse, det er en prosess over år.

Hun håper at de tiltakene som blir gjort på campusene vil gi positive effekter for studenter. Og at også nettstudenter i større grad vil benytte seg av sin nærcampus framfor å sitte hjemme. Vi har 11 studiesteder i hele Nord-Norge – så de fleste har jo en nærcampus.

– Vi er spent på å se om prosjektet har god effekt og evaluerer underveis. Men når alt kommer til alt; vil du ha det, må du også bruke det, det gjelder både studenter og ansatte. Det gjelder alt det campusene kan tilby. Enten det er kantine, arrangementer på campus eller møter- og kollokvierom, og prorektoren håper å se en mer levende campus på UiT fremover. Jeg mener helt grunnleggende at vi ikke kan, hver for oss ta valg som kun er behagelige og enkle på individnivå, vi må jo snøre skoa, komme oss ut av hulen vår, møte folk og bruke de fabelaktige lokalene vi har. For møtes vi face to face så skjer det noe annet enn når vi stirrer en hel dag i skjermen. Vi ser allerede en gryende oppblomstring av frivilligheten og det er gledelig, avslutter hun.

Eriksen, Marielle marielle.k.eriksen@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon og formidling

Publisert: 14.09.26 10:34 Oppdatert: 04.09.26 13:36

Studentliv / Studier