Jusstudentene testet ny vurderingsform i rettshistorie gjennom UiT-satsingen «Nye vurderingsformer»
Nylig ble et pilotprosjekt som er del av UiT-satsingen på nye, innovative vurderingsformer gjennomført på masterstudiet i rettsvitenskap. Nå skal det evalueres om vurderingsformen skal innføres fast.
Det obligatoriske emnet «Rettshistorie (JUR-2013)» foregår hvert år i en treukersperiode på starten av høstsemesteret for jusstudentene som starter på 2. året i det femårige masterstudiet i rettsvitenskap. Tidligere har jusstudentene i dette faget blitt vurdert på to skriftlige oppgaver som de har levert inn etter endt undervisningsperiode. I år har Det juridiske fakultet valgt å teste ut en ny vurderingsform i faget, der studentene får trening i det å samarbeide, analysere og strukturere faglig innhold som de skal formidle muntlig, og i det å reflektere over hvordan de syntes presentasjoner fungerer som læringsform.
Aktiv læring i fokus
Den nye vurderingsformen i pilotprosjektet har gått ut på at studentene deles inn i mindre grupper som hver får tildelt en oppgave de skal løse sammen og legge frem i seminarene. Innad i gruppene fordeler de arbeidet, men slik at alle på gruppa må forberede og presentere en del av oppgaven. Denne får de så individuell vurdering på. Presentasjonen holder de foran sine medstudenter.
Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, Brage Thunestvedt Hatløy, er ansvarlig for emnet «Rettshistorie» og leder pilotprosjektet. Han forteller at grunnen til at akkurat dette presentasjonsformatet er blitt valgt som ny vurderingsform i pilotprosjektet, er fordi det krever at studentene tar en aktiv rolle i egen læring.
– Presentasjonene skal gi studentene eierskap til temaet de presenterer. Det gir dem også erfaring med å omarbeide og kommunisere kunnskap i et muntlig format, som er en essensiell kompetanse for jurister. De får for eksempel erfaringer med å gjøre valg mellom kompleks detaljkunnskap og overordna sammenhenger når informasjon skal legges fram muntlig, som er utfordringer de vil møte i yrkeslivet, forklarer Brage.
Skal også vurdere egen læring
Studentene skal i tillegg til å presentere, levere inn en skriftlig del som følger av den muntlige delen. Ved å ta utgangspunkt i to av sine medstudenters presentasjoner, skal de skrive hvert sitt refleksjonsessay der de vurderer hvordan de selv opplevde at presentasjonsformatet i innhold og form fungerte for deres læring.
– Formålet med det skriftlige refleksjonsessayet er å invitere studentene til å følge med på hverandres presentasjoner og delta i diskusjon om det som var presentert. Ikke bare på hva som var sagt og de faglige sammenhengene mellom ulike tema, men også hvordan det presentasjonstekniske bidrar til læring i et muntlig format. I forlenging av det kan studentene begynne å reflektere over hvordan de selv lærer best.
Del av UiT-satsing for nye vurderingsformer
Prodekan for utdanning Ingrid Solstad Andreassen ved Det juridiske fakultet forteller at pilotprosjektet inngår som en del av UiT sin satsing «Nye vurderingsformer».
– Målet med UiT-satsingen er å utvikle vurderingsformer som ivaretar akademisk integritet og fremmer læring i en tid der studentene har god tilgang til store språkmodeller, forklarer Ingrid.
Pilotprosjektet tester dermed ut andre former for læring der grunnleggende ferdigheter i skriftlig arbeid blir bevart, samtidig som studentenes aktive deltakelse, muntlige fagformidling, samarbeid og refleksjon vektlegges i større grad.
– Gjennom prosjektet har vi ønsket at studentene skal arbeide med ferdigheter som faglig samarbeid, muntlig presentasjon, respons og det å gi og motta konstruktiv kritikk, både muntlig og skriftlig, samtidig som de lærer rettshistorie, fortsetter hun.
Hun understreker videre at studentene vil dra stor nytte av å utvikle disse ferdighetene gjennom den nye vurderingsformen.
– Dette er ferdigheter de vil ha nytte av gjennom hele studiet og senere i arbeidslivet, og med denne piloten kobler vi læringsarbeidet og vurderingsformen tettere sammen på en ny måte.

Evaluering av piloten
Nå som undervisningen i faget er over, skal pilotprosjektet evalueres. Det skal da tas stilling til om vurderingsformen skal innføres fast i emnet «Rettshistorie». Dekan ved Det juridiske fakultet, Kristine Korsnes, forteller at evalueringen vil innebære et grundig arbeid der det gjøres en helhetlig gjennomgang av vurderingsformen.
– Evalueringen vil først og fremst gi oss et grunnlag for å vurdere om denne måten å arbeide med faget og vurdere studentene på bør videreføres, eventuelt med justeringer på grunnlag av tilbakemeldingene vi innhenter fra studentene, underviserne og administrasjonen.
Evalueringen vil videre kunne ha betydning for utvikling av vurderingsformene i flere fag.
– I et større bilde kan vurderingsformen gi grunnlag for nytenking og inspirasjon til nye undervisningsformer og prøveformer også i andre fag, og vi har i alle fall gjort oss verdifulle erfaringer vi tar med oss i videre arbeid. Vi er veldig heldige som har studenter og ansatte som melder seg til å prøve ut slikt utviklingsarbeid sammen med oss, og vi gleder oss til å ta fatt på oppfølgningen i tiden som kommer!
Kortnytt fra Det juridiske fakultet
-
Biologi - bachelor
Varighet: 3 År -
Rettsvitenskap - master
Varighet: 5 År -
Nordisk - årsstudium
Varighet: 1 År -
Barnehagelærer - bachelor
Varighet: 3 År -
Organisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 3 År -
Barnevern - bachelor
Varighet: 3 År -
Vernepleie - bachelor
Varighet: 4 År -
Realfagskurs
Varighet: 1 Semestre -
Environmental Law - master
Varighet: 2 År -
Ph.d.-utdanning i rettsvitenskap
Varighet: 3 År -
Velferdsendring - erfaringsbasert master
Varighet: 4 År -
Lektor i språk og samfunnsfag trinn 8-13 - master
Varighet: 5 År -
PhD Programme in Law Studies
Varighet: 3 År -
Ocean Leadership - Executive master
Varighet: 3 År -
Bevegelige bilder - bachelor
Varighet: 3 År -
Contemporary Risk and Crisis Management - master
Varighet: 2 År -
Informatikk, datafag - bachelor
Varighet: 3 År -
Computer Science - master
Varighet: 4 År -
Sosialt arbeid - bachelor
Varighet: 3 År -
Arkeologi - årsstudium
Varighet: 1 År






