Onsdag 29. april avholdes det sluttlesing for Stine A Ingebrigtsen ph.d-avhandling:
Forhandling av mening i praksisfellesskap: En etnografisk studie av arbeid med legemidler og bruk av papirbaserte og digitale verktøy
se sammendrag nederst på siden.
Program for sluttlesninga:
10.00-10.45: Presentasjon (åpen del)
10.45-11.00: Pause
11.00-13.00: Diskusjon og tilbakemelding
Om man vil følge første del seminaret kan man delta digitalt:
Microsoft Teams-møte
Møte-ID: 363 026 846 051 880
Passord: NV9zX7QX
Evaluator:
Seniorforsker Kirsti Anthun v/ UiT SINTEF
Veiledere:
Professor Line Lundvoll Warth v/ UiT Norges arktiske universitet (hovedveileder)
Seniorforsker Kari Dyb v. Nasjonalt senter for e-helseforskning (biveilder)
Sammendrag:
Denne avhandlingen undersøker hvordan helseprofesjonelle arbeider med legemidler og hvordan papirbaserte og digitale verktøy inngår i dette arbeidet. Studien er basert på en etnografisk feltstudie i den norske helsetjenesten i to kommuner med sykehus.
Studien er basert på observasjoner og intervjuer av leger, farmasøyter, sykepleiere og helsefagarbeidere i sykehjem, hjemmetjenester, fastlegekontor og sykehus. Avhandlingen bygger på tre artikler som belyser ulike deler av legemiddelhåndteringskjeden: legemiddelgjennomgang, forberedelse og utdeling av legemidler og koordinering av legemiddelinformasjon innad og på tvers av helsetjenestenivåer.
Funnene viser at arbeid med legemidler er en kontinuerlig forhandling om mening der kunnskap, praksis, verktøy, grenser og jurisdiksjon gis betydning og endres gjennom samhandling. Disse forhandlingene er både muliggjørende for samarbeid og konkurransepreget. Legemiddellister forstås som grenseobjekter som medierer informasjon om pasienters legemiddelbehandling og på denne måten kobler sammen ulike praksisfellesskap og muliggjør koordinering. Samtidig skaper legemiddellister friksjoner og blir gjenstand for forhandling når de ikke medierer legemiddelinformasjon på meningsfulle måter.
Samlet viser avhandlingen at arbeid med legemidler, inkludert bruken av papirbaserte og digitale verktøy, ikke kan forstås som rent tekniske arbeidsoppgaver som kan redelegeres, standardiseres og digitaliseres, men som profesjonell praksis der mening kontinuerlig forhandles ved at helseprofesjonelle stiller spørsmål ved, diskuterer og oppnår en midlertidig enighet om hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres, hvordan de skal utføres og av hvem.