– Universitetet bør fortsatt være et sted hvor forskning og utdanning forenes

Den 1. januar 2026 startet Kristine Helen Korsnes som dekan på fakultetet og er ansatt i et åremål på fire år. Hun var selv student på fakultetet, og ble cand.jur. høsten 1999. Siden den gang har hun bygget en solid karriere på fakultetet med bred erfaring fra en rekke roller og verv. Korsnes har blant annet vært avdelingsleder for flere avdelinger på masterstudiet i rettsvitenskap, vært prodekan for utdanning i to perioder og i 2024 fikk hun opprykk til dosent. Med lang fartstid fra fakultetet, ser hun på tiden fremover i ny stilling med stor iver og spenning.

– Jeg gleder meg til fortsatt å få jobbe med de flotte og flinke menneskene som er kollegaene mine, og de flotte og flinke studentene vi har. Det er spennende å få prøve meg i en ny rolle med mer ansvar og andre oppgaver enn jeg har hatt tidligere, sier Korsnes.

Tydelige prioriteringer

– Prioriteringene til fakultetet er tydelige og kommer frem i fakultetets strategiske langtidsplan. Fakultetet skal være internasjonalt ledende på hav- og miljørett, same- og urfolksrett og utdanningskvalitet. Det skal også være en synlig bidragsyter for rettssikkerhet og rettslig kompetanse i samfunnet og innen forskning med nettverk både i regionen, nasjonalt og internasjonalt, forteller Korsnes.

Hun understreker samtidig at ambisjonene nås gjennom samarbeid.

– Jeg ønsker at arbeidet ved fakultetet skal kjennetegnes av samhold og lagarbeid.

Offensiv rekrutteringspolitikk

For å levere på ambisjonene forteller Korsnes at fakultetet jobber målrettet for å både beholde og rekruttere dyktige vitenskapelig ansatte, samtidig som administrativ kapasitet styrkes. Derfor prioriteres rekruttering tydelig i budsjettene.

– Fakultetets rekrutteringspolitikk er offensiv, noe som gjenspeiles i budsjettdisponeringene våre, og som er nødvendig for at vi skal nå ambisjonene våre. Kvalitet koster, sier hun.

Hun legger til at satsingen også er et bidrag til å levere på UiTs rolle i samfunnet.

– I det større bildet skal disse prioriteringene og arbeidet vi legger ned, bidra til å svare ut UiTs strategi om å være en drivkraft i nord, og universitetenes samfunnsoppdrag.

Verdigrunnlag er styrende

Korsnes peker på at fakultetets verdier må være styrende for alt fakultetet gjør.

– Det er viktig at fakultetets virksomhet baseres på dets kjerneverdier, som er rettssikkerhet, åpen og kontrollert maktutøvelse, fri meningsdannelse og respekt for den enkeltes rettigheter og menneskeverd, fastslår hun.

Hun trekker også frem UiTs verdigrunnlag som en viktig rettesnor.

– Det er sentralt at vi arbeider i tråd med UiTs verdigrunnlag om troverdighet, akademisk frihet, nærhet, kreativitet og engasjement.

Studiekvalitet og forskning i en tid med høy endringstakt

Tempoet i samfunnsutviklingen gjør det vanskeligere å forutse hva fremtidens jurister vil trenge. Korsnes mener derfor at fakultetet må møte nye krav uten å slippe taket i universitetets kjerneoppdrag.

– Vi må imøtekomme behov om tilgjengelighet, effektivitet og gjennomstrømming. Samtidig må vi finne måter å balansere dette mot klassiske universitetsidealer på. Læring tar tid og krever rom for øving, prøving og feiling.

Samtidig vil hun verne om universitetet som arena for faglig læring og diskusjon i møte med press om å løse utfordringer i samfunnet.

– Universitetet bør fortsatt være et sted hvor forskning og utdanning forenes, og et sted for diskusjoner og lange tanker som ikke umiddelbart er nyttige. Det er derfor viktig å arbeide med å ivareta balansen mellom grunnforskning og presset mot at forskningen bare skal svare ut eksisterende samfunnsutfordringer, sier Korsnes.

Hun understreker at forskere og undervisere ved fakultetet har et særlig ansvar for å løfte frem betydningen av kritisk tenkning og jussens rolle i samfunnet.

– For å utdanne kritisk tenkende jurister må vi også være kritisk tenkende forbilder. Vår jobb er å hjelpe studentene til å forstå og tåle at verdens kompleksitet fyller oss med tvil og usikkerhet uten at vi trenger å miste motet. Det akademiske ideal er ikke verdensmestere som alltid har rett, men kritiske tenkere som våger å søke innvendinger mot det de ønsker skal være sant, forteller Korsnes.

– Jussen er ikke først og fremst for godværsdager. På fakultetet gjøres allerede mye godt arbeid med dette, som jeg ser frem til å få være med på å utvikle videre.

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Buksrud, Charlotte Sofie charlotte.s.buksrud@uit.no Kommunikasjon / Nettpublisering / Sosiale medier / Pressekontakt / Markedsføring