Hederssymposium for professor emerita Trude Haugli

Under Symposiet til ære for Trude Haugli: Til fakultetets og barnas beste ble Haugli hedret av kollegaene sine med familie og venner til stede i et fullt auditorium i fakultetets lokaler. Det ble et gjensyn med mindre og større høydepunkter i hennes lange yrkeskarriere og hennes mange roller ved Det juridiske fakultet, som forsker, underviser, kollega og leder.

- en av pionerene ved fakultetet

Som hennes mangeårige kollega professor Lena Bendiksen påpekte i sin tale er fakultetets utvikling sammenvevd med Hauglis arbeid for og ved fakultetet.

– Trude er en av pionerene ved fakultetet. Hennes historie er i stor grad fakultetets historie.

kvinne, blondt hår. — Lena Bendiksen har jobbet med Haugli i flere år og samarbeidet på flere forskningsarbeider innen barnerett. Foto: Charlotte Buksrud / UiT.

Da 1. avdeling jus først ble tilbudt ved Universitetet i Tromsø på midten av 1980-tallet, ble Haugli ansatt til å å blant annet utvikle jusutdanningen ved Institutt for fiskerifag. I 1992 ble hun ansatt som stipendiat ved daværende Institutt for rettsvitenskap og skrev en doktorgradsavhandling om samvær i barnevernssaker. Hun disputerte og oppnådde dr. juris i 1998, og i 2002 fikk hun opprykk til professor - en historisk begivenhet som fakultetets første kvinnelige professor i rettsvitenskap.

En bærende kraft for fakultetets utvikling

Gjennom flere tiår har Haugli bidratt betydelig til at Det juridiske fakultetet har utviklet seg som institusjon. Hun var dekan i tre perioder, fra 1998 til 2001, fra 2007 til 2009 og fra 2013 til 2018. Som leder har hun vært sentral i revisjon av jusutdanningen, flyttingen til større lokaler i Teorifagbygget, oppbyggingen av doktorgradsutdanningen og styrking av rekrutteringen av vitenskapelig ansatte.

– Vi vet at Trude har lagt fundamentet for fakultetet slik vi kjenner det i dag, sa Bendiksen.

Høyt aktet leder

Kollegaene professorene Stig Solheim og Markus Hoel Lie var begge prodekaner i perioder mens Haugli var dekan. De trakk frem Hauglis egenskaper som leder.

– Hun stiller høye krav til andre, men høyest krav til seg selv, sa Hoel Lie, som var prodekan for utdanning fra 2013 til 2015.
– Tillit under ansvar kan være stikkord under Trudes ledelse. Du fikk følelsen av at du jobbet med Trude og ikke for Trude, sa Solheim, som var prodekan for forskning i nesten fire år fra 2013.

mann, skallet, mann brunt hår. — Stig Solheim og Markus Hoel Lie var begge prodekaner mens Haugli var dekan, og fremhevet hvordan Haugli var som leder. Foto: Charlotte Buksrud / UiT.

Barnerett som forskningsfelt

Gjennom sin lange og omfattende forskningskarriere på fakultetet har Haugli særlig jobbet innenfor barnerettslige temaer. Hun har vært leder for forskergruppa i barnerett ved fakultet i flere år, og har vært en sentral kraft i etableringen og utviklingen av fagmiljøet i barnerett på fakultetet og på tvers av institusjoner. Haugli har også vært leder og medlem i en rekke utvalg.

mann, snakker, har mikrofon. — Prodekan for forskning Magne Frostad løftet frem Haugli som forsker og påvirker på rettsutvikling. Foto: Charlotte Buksrud / UiT.

– Det er ingen tvil om at din deltagelse i utvalg og i forskning har påvirket praksis og lovgivning, sa prodekan for forskning, Magne Frostad.

For artikkelen «Til barnets beste» mottok hun prisen Årets tidsskriftartikkel i 2004 som var utdelt av Universitetsforlaget.

Hedret av barnerettsgruppa

Forskergruppa i barnerett hadde satt sammen programmet, og sto for store deler av bidragene under symposiet. De brukte anledningen til å fortelle om eget forskningsarbeid innenfor barneretten, og til å trekke frem et utvalg av Hauglis publikasjoner som har hatt særlig betydning.

– Du er et sterkt forbilde og det er en ære å hedre deg i dag, uttalte stipendiat og medlem av forskergruppa i barnerett, Kristin Brataas.

– Du har hatt en stor betydning, ikke bare for barneretten, men også for meg som akademiker, sa førsteamanuensis Mona Martnes, som også er med i forskergruppa.

Haugli har også ledet en rekke forskningsprosjekter gjennom årene. Det siste hadde avslutningskonferanse høsten 2025 og bar navnet «Children’s Right to Health».

mann, og tre kvinner, foran sal, presenterer. — (f.v.) Gilbert Ajebe Akame, Ida Jørgine Bendiksen, Klara Bugge Kaspersen og Kristin Juni Brataas er alle stipendiater ved fakultetet og medlemmer av forskergruppa i barnerett. Foto: Charlotte Buksrud / UiT.

Publikasjonene som ble trukket frem:

«Det mangfoldige barnets beste», bokkapittel i antologien Bonus Pater Familias. Festskrift til Peter Lødrup (2002).
Barneperspektiv i rettsvitenskapelig forskning», artikkel skrevet sammen med Lena Bendiksen i Retfærd. Nordisk Juridisk Tidsskrift (nr. 4, s. 79-99, 2011).
Perspectives on Children, Rights and Vulnerability, antologi, redaktør (2025).
«Constitutional Rights for Children in Norway», artikkel i antologien Children’s Constitutional Rights in the Nordic Countries (2019).
«Children’s Constitutional Rights in the Nordic Countries: Do Constitutional Rights Matter?» bokkapittel skrevet sammen med Anna Nylund i antologien Children’s Constitutional Rights in the Nordic Countries (2019).
«Hvor ble det av gutten?: En analyse Ashok-saken, Rt. 2009, s. 1261», artikkel skrevet sammen med Lena Bendiksen i tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål (vol. 8, utg. 1-2, 2010).
Samvær i barnevernsaker: psykologiske og juridiske vurderinger, bok skrevet sammen med Toril Havik (2018).

Pågående forskning om barns rettigheter på Svalbard

kvinne, snakker, har mikrofon. — Trude Haugli presenterte sitt pågående forskningsprosjekt om barns rettigheter på Svalbard. Foto: Charlotte Buksrud / UiT.

Som avslutning på programmet, delte hun fra sitt pågående forskningsarbeid der hun undersøker barns rettigheter på Svalbard.

Hun hadde ikke særlig kjennskap til samfunnet og lovgivningen på Svalbard. Prosjektet var likevel en bevisst ny utfordring på et felt hun ikke er særlig kjent med fra før.

– Det er spennende å dykke ned i noe nytt, fastslo Haugli.

Det overordnede spørsmålet hun stiller er hva som er gjeldende rett for barna som bor på Svalbard, og hun problematiserer blant annet skillet mellom det som anses for å være et familieliv og et livsløpssamfunn.

Dette arbeidet skal bli til en bok som lanseres til våren.

Kortnytt fra Det juridiske fakultet

Buksrud, Charlotte Sofie charlotte.s.buksrud@uit.no Kommunikasjon / Nettpublisering / Sosiale medier / Pressekontakt / Markedsføring