Brusselbrevet: UiT på plass da EU satte forskning og innovasjon på dagsorden

I dette nyhetsbrevet kan dere lese om en av EUs største begivenheter når det gjelder forskning og innovasjon; arrangementet Research and Innovation Days 2025. Dette samlet deltakere fra FoUI-sektoren i hele Europa, også tilreisende UiT-kollegaer var til stede. Her ble det blant annet lansert en ny app for å finne fram i utlysninger i Horisont Europa, og andre EU-programmer (mer om denne under). I tillegg har en viktig strategi på Research and Technology Infrastructure sluppet fra EU som sender et sterkt signal om annerkjennelsen av hvor viktig slik infrastruktur er for vitenskapelig fremgang, internasjonalt samarbeid, tiltrekke talent og øke kapasitet og kompetanse i Europa som bidrar til å heve vår konkurranseevne. Men først tar vi en gjennomgang av kommisjonspresiden Ursula Von Der Leyens «State of the Union»-tale, og hva som ble sagt når det gjelder forskning, innovasjon og teknologi.

Ursula Von Der Leyens State of the Union-tale

“Europa er i kamp. [...] Dette er en kamp for vår fremtid.” Med disse alvorstyngede ordene åpnet kommisjonspresidenten årets State of the Union-tale der hun beskriver prioriteringene fra EU i året som kommer, og som reflekterer Europas utfordringer. Fred og demokrati sto naturligvis sentralt i talen, som ble avholdt bare timer etter Polens luftrom var krenket av russiske droner. Tiltak rettet mot støtte til Ukraina og situasjonen i Mitt-Østen ble annonsert, og senere har vi sett forslaget om handelssanksjoner mot Israel (som fremdeles deltar i Horisont Europa, til tross for at flere aktører har tatt til ordet for å stenge døren til deres deltakelse). Videre var demokrati, sosial- og økonomisk utjevning, klima og ikke minst konkurranseevne i fokus.

Med et utfordrende geopolitisk bakteppe, og en krevende økonomisk situasjon i flere europeiske land, viste Von Der Leyen til rollen til forskning og innovasjon i å gjøre Europa mer selvstendig og nevnte bl.a. viktigheten av forenkling for å heve konkurranseevne, og «Choose Europe»-kampanjen for å tiltrekke og beholde talent på kontinentet. Digitalisering og clean tech var også dratt frem som prioriteringer fremover. Se eller les hele talen her.

Over 3000 deltakere

EUs årlige konferanse "European Research & Innovation Days” ble avholdt for sjette gang i Brussel 16. – 17. september. Over 3000 registrerte deltakere fra Europas FoUI-miljøer hadde registrert seg til denne konferansen som i høy grad fokuserte på nylig lanserte eller kommende initiativer og strategier, som f.eks. Start-Up and Scale-Up-strategien, Dual-Use forskning, kommersialisering av forskning, Life Sciences-strategien med mere. Program og hele opptak av sesjonene på nettsidene til R&I Days.

Noen utvalgte budskap som ble nevnt er følgende:

Von Der Leyen i sin åpning understreket viktigheten av forskings- og teknologiinfrastruktur i opptak av ulike teknologier, og sa videre om vi ikke er i tet når det kommer til teknologisk utvikling, deltar vi heller ikke i diskusjonen rundt ansvarlig bruk av disse (les mer om Forsknings- og Teknologiinfrastruktur-strategien under).
Implementering av «28th regime» og European Research Area (ERA) Act er viktig for å få medlemsland til å arbeide mer koordinert og dra i samme retning når det gjelder støtte for FoUI i Europa. Dette gjelder spesielt tilgang til kapital og investeringer, skape et felles rammeverk og fjerne hinder for oppstartsbedrifter, gjøre det lettere å skalere opp bedrifter i vekstfasen, og for medlemslandene å nå 3%-målet (3% av BNP til forskning og innovasjon).
En åpen høring om Science Diplomacy vil åpne i nær fremtid. Dette bygger på en nylig rapport fra en intern arbeidsgruppe i EU på forskningsdiplomati (der ansatte hos UiT også har bidratt).
På Life Sciences (finn den nylig lanserte Life Science-strategien her, også omtalt i tidligere Brusselbrev)):

Det ble understreket at regulatoriske rammeverk må være tilpasset teknologien og oppfinnelsene den omfavner – for biovitenskap er dette ekstremt viktig.
Man må harmonisere regelverk på tvers av landene for å få til flere internasjonale og multi-senter-studier. Det er derimot også viktig å bruke god data og resultater fra vellykkede kliniske studier som kan ekstrapoleres og danne grunnlag for utvikling og videre studier i andre land.
Pandemiberedskap bør prioriteres (mer ressurser) for å øke motstandsdyktigheten i Europa – spesielt i fattigere land.

På dual-use:

Det er ikke et spørsmål om hvorvidt EU skal finansiere flerbruksforskning og teknologi, men hvordan. Dette er et viktig fokus i arbeidet med konkurranseevnefondet og FP10. Man jobber også med regelverk rundt eksportkontroll.
Man jobber med å samordne mål med NATO, der EUs rolle i å legge til rette for standardisering er avgjørende. I sommer signerte NATO Innovation Fund (NIF) og European Investment Fund (EIF) en MOU for å mobilisere venture investeringer til SMBer og start-ups innen sektoren.

På kunstig intelligens:

Strategi på AI in Science lanseres 7. oktober. Her presenteres «Resource for AI Science in Europe” (RAISE) – et verktøy som samler og koordinerer KI-ressurser fra EU, medlemsland and privat sektor mot strategiske mål. Dette inkluderer datakapasitet, data, talent og forskningsfinansiering.
AI Factories – store økosystem for bruk av KI, er allerede en satsing fra EU for å gjøre superkomputere og ressurser tilgjengelig på tvers av sektorer; for universiteter, SMBer, industrien og finansører. Disse vil satses videre på.

I forkant av konferansen var UiT invitert til å delta på et lukket dialogmøte med kommisæren i generaldirektoratet for forskning- og innovasjon (DG RTD). Der var temaet forenkling av søknads- og evalueringsprosessen av prosjekter, samt «lump sum»-finansiering som nå blir standardfinanseringen fra EU fremover. Jeg vil takke for alle innspill jeg har fått på dette i samtaler med kollegaer – punktene har blitt spilt inn.

Det ble under denne seansen annonsert en ny app, «EU Funding and Me», som er et verktøy for å finne fram blant utlysninger – en slags app-versjon av EU Tender and Funding Portal. Førsteinntrykket er positivt: Appen er lett å navigere, man kan følge med på innsendte søknader, pågående prosjekter, og få notifikasjoner om oppdateringer vedrørende spesifikke utlysninger.

Under møtet ble det også drøftet en to-stegsprosess som et mulig grep i forenklingen, noe som kommissær Zarahieva virket å støtte. Dette var noe som også UiT-kollegaer også tok opp som et mulig grep i forenklingen som kunne spare forskere mye tid.

På et arrangement i regi av den britiske delegasjonen til EU i forkant av konferansen ble det opplyst om at Storbritannia snart er assosiert til Erasmus+ igjen. Deres alternativ, «Turing Scheme», møtte hard medfart da det ble lansert for et par år siden og bydde på en rekke praktiske utfordringer med mobilitet både til og fra Storbritannia. Storbritannia topper rangeringen av norske studenters foretrukne studieland, så dette er uten tvil positive nyheter for både norske studenter og medarbeidere som jobber med studentmobilitet!

I samtale med direktøren av «Common Support Centre»-avdelingen i DG RTD i etterkant av dialogmøtet spurte jeg hvordan modellen vil være for land som ikke er medlem av EU mtp assosiering. Et stort spørsmål man diskuterer internt i land som Norge og Storbritannia har vært om man kan assosiere seg til kun Horizon Europe og enkeltprogrammer, eller om man må forplikte seg til hele konkurranseevnefondet (som jo kommer med en betraktelig høyere prislapp for deltakelse). Vedkommende svarte at det nå er skissert opp en modell der land kan velge hvilke programmer de vil assosiere seg til, og behøver ikke betale for full pakke (altså hele konkurranseevnefondet (Competitiveness Fund)). For Norge er det ikke gitt at man assosierer seg til hele konkurranseevnefondet, men det er ville vært naturlig siden dette også inkluderer andre programmer som Norge er en del av igjennom EØS-avtalen (f.eks. European Space Programme og European Defence Fund), og som er viktige for Norges samarbeid med EU og flere land i Europa.

Jeg oppfordrer forresten gode kollegaer om å følge opp på dette avsnittet om det er viktige budskap dere fikk med dere på konferansen som burde ha vært med på listen over!

Strategi for forskning- og teknologiinfrastruktur

I forrige uke ble strategien på forsknings- og teknologiinfrastruktur presentert, «A European Strategy on Research and Technology Infrastructures». Strategien understøtter arbeidet med «the 5th freedom», et indre marked for forskere, vitenskap og teknologi innen European Research Area (ERA). Infrastruktur for forskning og teknologi er beskrevet som viktig i oppdraget å tette innovasjonsgapet og heve konkurransedyktighet, og er nøkkelen for å få nye strategiske teknologier utviklet og tatt i bruk i Europa. Igjennom infrastruktur har Europa potensialet til å styrke kapasitet, dele vitenskap og koordinere forskning og utvikling i et bredere forsknings- og innovasjonsøkosystem, samtidig som man posisjonerer seg som en pålitelig partner i internasjonalt samarbeid og styrker sin egen kapasitet.

Formålene til strategien slik listet er å

Styrke økosystemet for forsknings- og teknologiinfrastruktur i Europa igjennom å heve kompetanse og mobilisere investeringer.
Øke tilgjengelighet til infrastruktur, både for forskere og innovasjonsaktører (inkludert bedrifter).
Tiltrekke og utvikle talent og ferdighet som en del av «Choose Europe»-initiativet.
Forbedre og forenkle rammeverk for forsknings- og teknologiinfrastrukturer, og styrke koordinering på tvers av finansieringskilder.
Styrke internasjonalt samarbeid og motstandsdyktighet internt i EU og med strategiske partnere.

En av utfordringene rundt infrastruktur er kostnadene, da dette ofte er enorme investeringer både i etablering og drift, og hvem som står for disse. Vanligvis ligger kostnadsbyrden hos landene der infrastrukturen er lokalisert – noe som er utfordrende når nasjonalbudsjettene strammes til. Kommisjonen har derfor lagt frem i forslaget til neste rammeprogram en mekanisme for å samfinansiere ny og eksisterende infrastruktur med 20%, for igjennom dette å ha en helhetlig og koordinert satsing på felles forsknings- og teknologiinfrastruktur.

At EU nå setter forsknings- og teknologiinfrastruktur i fokus betyr at det også er viktig for oss å synliggjøre infrastrukturen vi har på UiT. Vår infrastruktur er en del i å heve europeisk forskningskapasitet og er unike bidrag til et mangfoldig tilbud av viktig infrastruktur på kontinentet. Som strategien understreker er disse viktig for å tiltrekke seg talent, samarbeidspartnere og bidrar til å drive forskningen fremover – dette er vesentlig for at UiT skal være ledende der vi har våre styrker!

Kommende arrangementer

Mission Ocean & Waters EU Presidency Conference, 23. – 24. september, Nyborg, Danmark

EU Hydrogen Week, 29. september – 3. Oktober, Brussel

European Flagship Conference on Research Security, 28. – 30. Oktober, Brussel

AI Summit Europe, 19. - 21. november, København

Arctic Futures Symposium, 2. – 3. desember, Brussel (Påmelding er åpen!)

Som alltid: send gjerne tilbakemeldinger, kommentarer og spørsmål direkte til meg - innboksen er alltid åpen! Del gjerne dette nyhetsbrevet videre til kollegaer, og si fra om kollegaer ønsker legges til på mottakerlisten.

Med beste hilsener fra et Brussel som har fått kjenne kort på sommerens come-back over helgen med hele 28 grader og solskinn (!).

Linda

Kortnytt fra Seksjon for kommunikasjon

Dahlberg, Linda Solstrand linda.s.dahlberg@uit.no