– Arktis er nøkkelen til å forstå klimaendringer

– Arktis er et unikt miljø på mange måter. Vi snakker om lysforhold, temperatur, energibalanse, is, ferskvann og effekten av jordens rotasjon. Alt dette gjør Arktis til et nøkkelområde for å forstå klimaendringer, sier Frédéric Cyr, som er oseanograf ved Fisheries and Marine Institute of Memorial University, Newfoundland og Labrador, Canada.

Arktisk forsterkning og issmelting

En av de mest kritiske faktorene er det som kalles arktisk forsterkning. Dette refererer til hvordan Arktis varmes opp raskere enn resten av planeten.

Portrait of a man — Frédéric Cyr er oseanograf ved Memorial University of Newfoundland and Labrador. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Den hvite havisen reflekterer solens innkommende energi langt mer effektivt enn det mørkere havet. Dette kalles albedoeffekten. Men smeltingen av havisen gir større isfrie områder som absorberer solens varme, noe som igjen bidrar til mer smelting.

– I et varmere klima, med mindre is, absorberer havet mer solenergi. Dette bidrar til ytterligere smelting av havis og en forsterkning av oppvarmingen, forklarer Cyr.

Han forteller at noen områder i Arktis er varmet opp sju ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.

– Dette er en av grunnene til at vi ser en dramatisk reduksjon i flerårig havis. Det er svært sannsynlig at vi vil oppleve isfrie somre i Arktis innen de neste 25 årene, sier Cyr.

Havstrømmer og global påvirkning

Endringer i Arktis påvirker også globale havstrømmer, spesielt den termohaline sirkulasjonen, ofte omtalt som ‘jordens transportbånd’. Denne sirkulasjonen er avgjørende for å regulere klimaet på jorden. Ferskvann fra smeltende is kan imidlertid forstyrre systemet.

– Etter å ha blitt avkjølt av atmosfæren om vinteren, synker varmt og salt vann fra Atlanterhavet nær Arktis og driver denne sirkulasjonen, som forbinder alle verdenshavene. Men når ferskvann fra smeltende is tilføres, blir vannet mindre tett og synker ikke like dypt. Dette kan føre til at sirkulasjonen svekkes, forklarer Cyr.

– Vi har allerede sett tegn på det, som den såkalte 'kalde flekken' i Nord-Atlanteren, hvor havoverflatetemperaturen er lavere enn normalt, legger han til.

Three persons doing an experiment — Lucia Karoline Mandelkow (t.v.) og Paige Riley Bodnar bidrar under et eksperiment for å vise hvordan varmt og kaldt vann oppfører seg. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Regionale forskjeller og fremtidige utfordringer

Selv om Arktis opplever omfattende endringer, er det store regionale forskjeller.

– For eksempel ser vi at noen områder i det kanadiske høy-Arktis fortsatt har relativt stabile isforhold, mens andre regioner opplever raskere endringer. Men det er viktig å huske at Arktis som helhet er ekstremt sårbart, sier Cyr.

Han mener det er viktig å forberede seg på en verden med mindre is.

– At flerårig havis forsvinner er en reell mulighet, og det vil få konsekvenser for både klimaet og økosystemene i regionen. Men det er også viktig å huske at Arktis er et dynamisk system, med ekstreme klimaforhold, som polarnatten og midnattssolen. Vi må derfor fortsette å overvåke og forstå disse endringene, avslutter Cyr.

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon

Publisert: 05.09.25 06:42 Oppdatert: 05.09.25 14:48

Framtidas stifinnere i Arktis Hav Klima