Med nebb og klør
Se bildeserie fra tundraen her!
Nord for den polare skoggrensen finnes tundraen. Her sitter telen i marka året rundt og bare på sommerstid blir de øvre lagene såpass varme at planter kan vokse der. Det er i de nordlige landområdene rundt Nordpolen vi finner tundraen; i Canada og enorme Russland, men også i Norge, både på fastlandet og på Svalbard.
Enhver biotop har sine dominerende planter, planteetere og kjøttetere som sammen former et økosystem. Det tøffe klimaet gjør at bare et fåtall arter trives på tundraen, spesialtilpassede hardhauser som polarrev, lemen, snøugle og rein. Men klimaet endrer seg og det blir varmere også i de nordligste landområdene. Hvordan påvirker dette tundraens økosystem?
Forskningsprosjektet "Arctic Predators", som er en del av Det internasjonale polaråret, er nå i ferd med å kartlegge tundraens tilstand gjennom å observere de arktiske rovdyrene. På nært hold.
Uoppdagede områder
Universitetet i Tromsø er en viktig aktør i prosjektet, blant annet gjennom forskerne Nicolas Lecomte og Dorothee Ehrich. Denne sommeren har de stort sett tilbrakt på tundraen i Russland.
- Jeg elsker landskapet, de åpne viddene er fantastiske. Man kan gå i dagevis uten å møte et menneske, sier Ehrich.
Tundraen dekker et enormt og stort sett ubebodd areal. Arctic Predators overvåker dyrelivet på syv ulike steder i Norge og Russland. Prosjektet er en del av det større Arctic WOLVES, som blant annet gjennomfører en lignende overvåkning på den kanadiske tundraen.
- Målet er å etablere en varig sirkumpolar overvåkning av rovdyrene på tundraen. Vi ønsker å finne ut om rovdyrenes valg av mat kan brukes som en indikasjon på økosystemenes tilstand, sier Lecomte.
Skjult kamera
Forskerne benytter flere metoder i sitt arbeid. En av dem er å bruke sammensetning av såkalte stabile isotoper i pels og fjær som en signatur på hva som har vært de viktigste byttedyrene i ulike perioder av året.
- Fordelen ved denne metoden er minimal forstyrrelse og inngrep. I prosjektet har vi brukt mye krefter på å skaffe oss isotopsignaturen til alle potensielle byttedyr, fra Svalbard til Øst-Sibir, forteller Ehrich.
En annen effektiv metode er fotoovervåking. Digitale kameraer plassert ved utlagte åtsler på senvinteren gjør at forskerne kan få oversikt over hvilke rovdyrarter som befinner seg i et aktuelt område.
- Vi ser på rovdyr som mulige indikatorer, fordi de er på toppen av næringskjeden. Derfor er de sensitive for mange forandringer i de leddene i næringskjeden som ligger under. Både rovdyrenes populasjoner og næringsvalg kan reflektere økosystemets tilstand. Noen ganger kan rovdyrene gir et bedre bilde av det som finnes av byttedyr i økosystemet, enn forskere får ved å ta prøver, forklarer Ehrich.
Banebrytende og ambisiøst
Selv om alle de syv observasjonsstedene befinner seg på tundraen, er de innbyrdes forskjellene store. For eksempel trenger ikke polarreven på Svalbard bekymre seg for rødreven, slik polarreven på Varangerhalvøya er nødt til. På den annen side må polarreven på Svalbard klare seg uten snacks som lemmen og mus.
- Dette forskningsprosjektet må sies å være både stort og ambisiøst. Det er første gang at en så stor felles overvåkning av økosystemer er forsøkt gjennomført. Oppgaven er vanskelig, fordi systemene er forskjellige, men målet er verdt å sikte etter, understreker Lecomte.
Målet er å skape et verktøy som kan kaste lys over økosystemenes tilstand. Et slikt verktøy vil gi mulighet til å følge med på forandringene som skapes av global oppvarming og skaffe viltmyndighetene informasjonen de trenger for å forvalte dyrelivet på en bærekraftig måte.
- Det er i grunnen enkle ting som skal til. Det gjelder å benytte de samme metodene og å kommunisere med hverandre. Mange land er involvert, men både kanadierne og russerne ser behovet for samarbeid og den gode intensjonen er til stede hos alle parter, mener Lecomte.
Polarreven taper terreng
Det er på det rene at økosystemene forandrer seg fordi klimaet gjør det. Konsekvensene forplanter seg oppover i næringskjeden. For eksempel formerer både snøugle og polarrev seg kun i de årene da favorittbyttet mus har toppår. I Nord-Skandinavia gjør varmere vintere at intervallene mellom toppårene blir lenger, fordi smågnagerbestanden krever et stabilt snødekke for å bygge seg opp til et toppår. Altså formerer snøugle og polarrev seg stadig sjeldnere i dette området.
- Hvordan påvirker dette rovdyrbestanden? Og er situasjonen den samme på hele den arktiske tundraen? Finnes det en lengdegrads- eller breddegradsstruktur i forandringene, skyldes de kun at klimaet endrer seg eller kan menneskelig tilstedeværelse være en årsak? Spørsmålene er mange, forteller Ehrich.
Polarreven på Varangerhalvøya er et godt eksempel på et rovdyr som har fått trøbbel på grunn av klimaendringer. Takket være varmere dager har rødreven trukket nordover. Rødreven er hakket større og tøffere enn polarreven og stjeler maten fra lillebror.
-Rødrevens inntog i Varangerhalvøyas økosystem er et godt eksempel på forandringer generert av klimaendringene. Rødreven sprer seg også nordover i Russland og kan også der bli en sterk konkurrent for polarreven i fremtiden. I fjor ble det observert hvordan en rødrev overtok hiet til en polarrevfamilie på Yamal, påpeker Lecomte.
