Diktutstilling på Statsraad Lehmkuhl: En samlende opplevelse

I begynnelsen av uka ble studentene på kurset Arctic Future Pathfinders utfordret på å skrive dikt, som er blitt hengt opp på en av skaprekkene under dekk. I dag var det offisiell åpning av diktutstillingen. Det som for mange startet som en utfordring, utviklet seg til å bli en samlende og inspirerende stund om bord på seilskipet.

Person smiler til kamera — Emeric Babut du Marès satte pris på muligheten til å skrive dikt. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– I begynnelsen var jeg litt usikker, for jeg har ikke skrevet dikt før. Men så fant jeg ut at jeg liker det, og jeg har lyst til å skrive et til. Det er en god måte å uttrykke seg på, sier Emeric Babut du Marès, som tar en PhD i geovitenskap ved UiT.

Diktutstillingen, som var initiert av universitetslektor Anne-Mette Bjøru, ga studentene en mulighet til å reflektere over opplevelsene sine om bord.

Mye humor

– Det er noe med å utfordres på å sette enkle ord på papiret. Studentene fikk noen oppskrifter på hvordan man kan skrive dikt, noe som gjorde det enklere for de som ikke er vant til å skrive. Resultatet er mye humor, noen skrev korte dikt med bare to linjer, mens andre skrev refleksjoner om hva de har opplevd om bord, sier Bjøru.

Person leser på papirer som henger på skapdører. — Anne-Mette Bjøru er universitetslektor ved UiT og underviser på studentkurset Arctic Future Pathfinders. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Babut du Marès beskriver hvordan følelsene hans endret seg underveis med oppgaven:

Dikt skrevet for hånd — Diktet til Emeric Babut du Marès. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

– Først syntes jeg det var litt irriterende å måtte gjøre enda en oppgave. Men på slutten var jeg glad for å ha gjort det og for at jeg klarte å skrive et dikt. Det reflekterer hva jeg føler og hva det betyr å være PhD-student og være på dette skipet, sier han.

En poetisk reise

For flere av studentene er diktene en måte å sette ord på inntrykkene fra reisen. PhD-stipendiat fra Paris Saclay i Frankrike, Ariane Cornerier, forteller at hun har skrevet et dikt til månen.

– Jeg skrev på fransk, for jeg er mer komfortabel med det språket. Diktet handler om den røde månen vi så for noen dager siden. Jeg var imponert over størrelsen, og hvor fredelig den var, der den lå litt gjemt bak skyene. Jeg likte den veldig godt, sier Cornerier.

Hun mener det passer godt å skrive dikt når man er om bord på Statsraad Lehmkuhl, en reise hun kaller poetisk.

– Det var en fantastisk idé å ha denne øvelsen for å sette ord på hva vi føler på denne reisen, sier hun.

Babut du Marès mener diktutstillingen har skapt et fellesskap, gitt rom for refleksjon og latt studentene uttrykke seg på nye måter:

– Alle samles her og leser diktene. Vi snakker om dem og hva vi tenker at de uttrykker. Selv om ikke alle har satt navn på sine dikt, kan man forstå hvordan de som har skrevet dem føler, indirekte. Og det er noe fint med at diktene blir hengende der, så man kan komme tilbake og lese dem på nytt. Om to dager vil man kanskje lese teksten annerledes enn i dag.

Rød måne over blått hav. — Flere kvelder på rad har studentene fått oppleve en rød og stor måne. Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT

Kortnytt fra Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Aarskog, Karine Nigar karine.n.aarskog@uit.no Seniorrådgiver kommunikasjon