Fremskynder flere investeringer og tiltak på UiT Helsefak
Fakultetet har fortsatt for mye penger på bok, viser ny økonomirapport.
Instituttene ved UiT Helsefak blir nå bedt om å gå gjennom egne langtidsplaner, for å se om det er investeringer og tiltak som kan gjennomføres allerede i 2025.
I fakultetsstyret den 19. juni ble økonomirapporten for årets fire første måneder presentert, og den viser at fakultetet fortsatt bruker mindre penger enn budsjettert.
– Derfor er instituttene bedt om å se nærmere på om det er tiltak de ønsker å gjennomføre i 2025, men som de i utgangspunktet ikke har penger til, sier dekan Gunbjørg Svineng.
Ifølge økonomirapporten hadde fakultetet vel 150 millioner kroner på bok etter årets fire første måneder. Dette skyldes blant annet at lønnskostnadene ved fakultetet har vært lavere enn planlagt, og at utskifting av tannlegestoler og ombygging av robotbiobanken er utsatt til 2026.
Videre viser prognosen at fakultetet vil ha 119 millioner kroner på bok ved årsslutt, mens det er budsjettert med kun 53 millioner kroner til overs. Nå risikerer fakultetet å måtte betale deler av pengene tilbake, om de ikke blir benyttet i 2025, opplyser Svineng.
- Det er bra at vi er i stand til å bruke mindre penger, det må vi belage oss på også i framtida. Men i år har vi rett og slett vært for forsiktige – vi har spart for mye, for tidlig, sier dekanen.
Setter omfordeling på vent
I fakultetsstyret ble det også besluttet å «fryse» ordningen med omfordeling av basisfinansering til nye studieplasser.
– Ordningen settes på vent frem til ny budsjettmodell er evaluert, sier Svineng.
Det var i 2024 at UiT Helsefak besluttet at 10 prosent av pengene som kommer fra staten til finansiering av nye studieplasser, skulle omfordeles på fakultetet.
Omfordelingen skulle skje etter strategiske vurderinger, og ble innført som del av fakultetets nye budsjettmodell.
Den nye ordningen har imidlertid skapt bekymring i deler av helsefakultetet, ikke minst blant instituttene som drifter UiTs medisinutdanning.
Instituttene har vist til at medisinstudiet er under utvidelse og at kostnadsbildet for å kunne ta imot 181 legestudenter fortsatt er uavklart. I tillegg mener de at omfordelingen kan gå ut over kvaliteten på studiet, og at det sprer seg en oppfatning av at fakultetet ikke sørger for nødvendig finansiering av legeutdanningen.
Andre institutter har støttet ordningen, og mener den bidrar til å jevne ut forskjeller instituttene imellom.
– Vi ser at omfordelingen kan få uheldige konsekvenser, ikke minst siden kostnadene med å utvide legeutdanningen fortsatt er svært usikre, sier dekan Gunbjørg Svineng.
I innstillingen til fakultetsstyret foreslo hun altså at ordningen med å omfordele basisfinansieringen fryses inntil andre alternative modeller for permanent strategisk omfordeling er utredet, noe som også ble vedtatt av styret.
Vedtaket får imidlertid ikke tilbakevirkende kraft, men får først betydning for budsjettåret 2026.
Tirsdag 24. juni ble det avholdt et allmøte for de ansatte på UiT Helsefak om økonomien ved fakultetet. Du kan se et opptak av allmøtet her (krever innlogging).
Kortnytt fra Seksjon for forskning, utdanning og formidling Helsefak, Det helsevitenskapelige fakultet
