Tok leksikon-utfordring: - Både morsomt og vanskelig
– Å bidra i Lille norske leksikon er ei veldig fin utfordring og en måte å gjøre noe av det som er aller viktigst: Å formidle grunnleggende fagstoff til ei ung lesergruppe, sier UiT-professor Torjer Andreas Olsen.
I 2024 så Lille norske leksikon (LNL) dagens lys. Leksikonet er utgitt av foreningen Store norske leksikon, der UiT Norges arktiske universitet er en av eierne.
Gjør kunnskap mer tilgjengelig
– Det er mange som synes de vanlige leksikonartiklene er lange og litt vanskelige, både blant barn og voksne. Målet med Lille norske leksikon er å gjøre kunnskap enda mer tilgjengelig for skoleelever og alle andre som trenger det. Det bidrar til å spre kvalitetssikret kunnskap til større deler av befolkningen, sier LNL-prosjektleder, Guro Djupvik.
Målet var å ha 1500 artikler klare ved lansering. Nå er det 2600 artikler i det nye leksikonet og i 2025 kommer det mange flere, med god hjelp fra forfattere og fagansvarlige.
– Morsomt og vanskelig
LNL-artiklene er i utgangspunktet ikke skrevet av eksperter på området. Skribenter og forfattere har stått for skrivingen, men tekstene er kontrollert av fagfolk ved universiteter og høyskoler. Blant dem er professor i urfolksstudier, Torjer Andreas Olsen fra UiT. Han har blant annet faktasjekket artiklene fornorskingspolitikk, reindrift og Sápmi.
– Å bidra som fagkontrollør er ei veldig fin utfordring og en måte å gjøre noe av det som er aller viktigst: Å formidle grunnleggende fagstoff til ei ung lesergruppe, sier han.
Han påpeker at selv om stoffet skal være lettfattelig, er det ikke gjort i en håndvending å ferdigstille tekstene:
– Det morsomste – og vanskeligste – med dette arbeidet er å jobbe med formuleringer og framstillingsnivå som skal fungere for ei lesergruppe som krever direkte formidling uten lange setninger og faguttrykk. Jeg liker det!
Utelukker KI-generert tekst
2024 var ellers året der kunstig intelligens og generative språkmodeller virkelig fikk stor spredning. I akademia har debatten i stor grad handlet om studenters bruk av KI, samtidig har bruken av KI òg eksplodert i andre aldersgrupper, heter det i årsoppsummeringen fra Store norske leksikon (SNL).
– Store norske leksikon vil i 2025 være et av de største norske nettstedene som ikke inneholder noe KI-generert tekst. Det vil være kritisk viktig for oss å fortsette å være en nettjeneste som utelukkende tilbyr innhold som er skrevet og kvalitetssikret av fagfolk, sier sjefredaktør Erik Bolstad.
UiT Norges arktiske universitet er en av medlemsorganisasjonene i Store norske leksikon, sammen med de andre norske universitetene og andre ideelle organisasjoner.
Modellen der de akademiske institusjonene i et land går sammen om å drive formidling til allmenheten gjennom ett felles nettsted er unik. Og modellen fungerer: I 2024 ble artiklene i SNL lest 115 millioner ganger.
Lest 3,6 mill ganger
Artiklene UiT-folk har ansvar for i SNL ble lest 3,6 millioner ganger i fjor. 63 fagansvarlige og fagmedarbeidere i leksikonet er tilknyttet UiT Norges arktiske universitet. Disse fagansvarlige har ansvar for 227 fagområder og 9541 artikler (2 prosent færre artikler enn forrige år).
Fagansvarlige med flest lesere er: Gulbrand Alhaug (har ansvar for 5800 artikler som er lest 581 623 ganger det siste året), Frode Svartdal (254 artikler, lest 393 632 ganger) og Karl Frafjord (293 artikler, lest 340 240 ganger). 7 871 artikler i leksikonet er skrevet av personer som er eller var knyttet til UiT.
